Drømmelæreren

Øving og trening er viktig uansett hva vi driver med her i verden. Og det skal mye øving til for å bli god. Alle som trener eller spiller et instrument aksepterer dette premisset, og derfor samles barn og unge til treninger og øvinger flere ganger i uken. Ber du derimot barnet gå ut å øve alene er ikke entusiasmen like stor. Det gir motivasjon å gjøre noe vi liker sammen. Og det vi ikke liker å gjøre er i hvert fall bedre å gjøre sammen med noen. Konstruksjonen av pålagt arbeid man skal gjøre hjemme feiler kanskje på hoppkanten. Lekser mangler den sosiale profilen barn og unge er vant til læring har. I en sosial kontekst kan egen konsentrasjon og fordypning nemlig velges for kortere eller lengre tid før man kan oppsøke fellesskapet igjen. Hjemmelekser åpner ikke for dette – ikke for alle. Det er for de fleste en ensom øvelse som ofte ikke er tilpasset den enkelte, og hvor hjelp fra foreldre er særdeles ulikt fra hjem til hjem. Det er grunnen til at lekser bygger sosial skjevhet fremf...

Det er nedslående å lese lektorlagsmedlem Øystein Hageberg sitt innlegg i Dagsavisen onsdag 23.03.2022. Innlegget handler om byrådssaken Trygge voksne og trygge barn med tilhørende handlingsplan, der lektorlaget til fulle får vist sitt sanne elevsyn. Dette preges stort sett av mistro til elever generelt, og som forutsetter at elever som ikke oppfører seg gjør det fordi de ikke vet bedre. Hageberg mener åpenbart at lektorene ikke skal belemres med barn og unge som forstyrrer deres undervisning. Elevene skal i beste fall være glade og takknemlige for at fagpersoner med mastergrad gidder å undervise dem. Lektorlaget er vanligvis opptatt av hvilke kilder og kunnskapsgrunnlag satsinger og prosjekter bygger på. Det er derfor overraskende at Hageberg ikke på ett sted i sitt innlegg viser til noe annet enn egne meninger og antakelser om barn og unges oppførsel i skolen. Der byrådssaken viser til forskning som hevder barn og unges oppførsel ofte er uttrykk for følelser, svarer Hageberg følgend...

I VG mandag 28.02.2022 skriver Anders Folkestad og Torbjørn Ryssevik at eksamen er mer enn en kunnskapsprøve. De to, som underskriver som tidligere lektorer og tillitsvalgte, mener begrunnelsen for avlysning av årets eksamen er svak. Dessverre gir ikke forfatterne noen nærmere argumentasjon for gjennomføring av eksamen enn løse floskler om at eksamen er motiverende og at den er viktig som trening til høyere utdanning. Å argumentere for eksamen som trening er dårlig pedagogikk, men når de argumenterer for eksamen som motivasjonsfaktor blir det nærmest latterlig. Jeg tror de fleste som har tatt eksamen eller en fagprøve, og det gjelder de fleste av oss, gjerne finner motivasjon gjennom helt andre ting enn eksamen. Kanskje det meste annet enn eksamen … Kronikkens overskrift er egentlig misvisende med tanke på budskapet til forfatterne. En skulle tro at den handlet om hva eksamen er, og hvordan den er noe mer enn en kunnskapsprøve. I liten grad fremkommer dette. Egentlig skriver forfatter...

Like sikkert som debatten om russefeiringens tidspunkt tikker inn hvert år, får vi debatten om eksamen. Og lektorlaget leverer. Denne gangen er det sentralstyremedlem Karoline Torkildsen som roper ut i Aftenposten 01.02.2022 at “Hylekoret ikke må få avlyse eksamen”. Hylekoret er selvsagt Elevorganisasjonen som “alltid er imot eksamen” og Utdanningsdirektoratet, som tross alt bare har vurdert det faglige grunnlaget for gjennomføring eller avlysning av vårens eksamener... Torkildsen viser i sin kronikk en manglende forståelse for elevenes situasjon, som hun mener at elevene i pandemiårene ikke har mistet noe særlig. Dokumentasjonen er overbevisende – hennes egne elever... Torkildsen mangler også forståelse av forskjellen mellom standpunkt og eksamen. Faktisk setter hun likhetstegn mellom disse vurderingsformene når hun sier: "En eksamen skal måle det samfunnet har bestemt skal være kompetanse i hvert fag, slik en standpunktvurdering vil". 13 års skolegang kan ikke “testes...

“Ikke avlys eksamen” skriver Aftenposten 28.01.2022 på lederplass. Avisen viser en merkelig argumentasjon for sitt standpunkt ved å liste opp det elevene har mistet av undervisning de siste årene, i tillegg til manglende kontinuitet på grunn av ulike perioder med rødt nivå, kohorter og trafikklysmodell. Deretter hevder avisen at det å avlyse årets eksamen vil være en fallitterklæring på vegne av undervisningen. Og til slutt skriver leder at eksamen ikke skal være en straff, men en motivasjon for vurdering uten trynetillegg. Omtrent 5 minutter etter at Utdanningsdirektoratet har gjort sin vurdering og anbefalt å avlyse årets eksamener, oppdaterer Aftenposten meningen sin med overskriften "Absurd anbefaling av Utdanningsdirektoratet", og at kunnskapsministeren ikke bør lytte til 40.000 elever og sitt fagdirektorat... Det er kanskje ikke et overraskende standpunkt fra avisens side, men kanskje en smule arrogant. Særlig når argumentene er så svake. Det er ikke lett å se...

I Dagsnytt 18 onsdag 05.01.22 hevder Marte Blikstad-Balas at hun er bekymret ettersom nasjonale myndigheter ikke senker ambisjonsnivået og forventningene i læreplanen til skolen i en pandemi. Særlig siden man skifter mellom gult og rødt nivå og perioder med digital hjemmeundervisning. De ønsker lavere ambisjoner fordi digital undervisning gir mindre læringsutbytte og lavere læringstrykk. Balas hevder det samme i Dagsavisen 04.01.22 sammen med professor Kirsti Klette ved Universitet i Oslo. I Dagsnytt 18 hevder Balas videre at man ikke kan overlate en senkning av ambisjonskravene til den enkelte lærer eller skole og at nasjonale myndigheter bør prioritere noe i læreplanen foran noe annet. De ønsker blant annet at det kuttes noen kompetansemål i enkelte fag. Professorene viser til at Norge er det eneste land i Skandinavia som ikke har gjort prioriteringer i «pensum» av hva elevene skal lære. Hun viser også til at OECD-land generelt har justert ambisjonene for elevenes læringsutbytte u...

I skoledebatten går ting gjerne i loop. På et eller annet tidspunkt kommer gamle diskusjoner opp igjen og opp igjen. Hvor mange ganger skal vi for eksempel diskutere russetid, eksamen, karakterer og lekser? Jeg har skrevet om lekser flere ganger og hevder det samme nå: Lekser fungerer dårlig! NTNU slår fast i ny forskning at lekser er demotiverende for 84% av elevene. Dette viser seg blant annet ved økt stress og psykisk uhelse, sosial skjevhet og demotivasjon. Selv om flere og flere skoler sikter mot å bli leksefrie, ser det likevel ikke ut for at forskning og elevstemmer klarer å bryte igjennom ekkokammeret av leksetilhengere. Kommentarfeltet, som sikkert også kommer til dette innlegget, fylles raskt opp med argumenter om late elever, toppinggenerasjon og en skole i forfall. Samtidig er det kanskje grunn til å spørre: Hvis lekser virkelig hadde fungert etter hensikten burde vi kanskje se større grad av prestasjoner og motivasjon blant elevene? Selv om forskning peker mot en leksef...

Går det an å se for seg en annen videregående skole som oppleves studiespesialiserende mer enn studiegeneraliserende? Innlegg i dagens Dagbladet.

Jeg har idag et tilsvar i VG på Sanna Sarromaas kronikk om eksamen (01.02.2021). Jo flere uker som går mot vår blir lærere og elever mer og mer utålmodige. Hva bestemmer kunnskapsminister Guri Mellby seg for: Blir det eksamen i år eller ikke? Mens Mellby er usikker og gruer seg for å ta en avgjørelse av frykt for å forskjellsbehandling av ulike elevkull, går debatten i ulike medier. Sist ute er Sanna Sarromaa i VG 1.2.20, med den fiffige undertittelen: Vil du bli en populær lærer? Din tid er nå. Som nordmann er det lett å bli provosert av Sarromaa, og det er nok mye av hensikten. Her levnes liten nåde. Snille lærere, unge lærere og late unger er fy. Eksamen er visstnok livsviktig for å sette disse på plass. Men hvor viktig er egentlig eksamen? I norsk skole er underveisvurdering og standpunktkarakterer den bærende vurderingsformen. Vurdering gjennom hele skoleløpet er viktig for at elevene skal lære. I revidert vurderingsforskrift skal faktisk «vurdering bidra til læringslyst». H...

Kunnskapsminister Guri Melby uttrykker i VG (4. desember 2020), igjen sitt forsvar for gjennomføring av årets eksamen. Dette til tross for at mange har tatt til ordet for å avlyse eksamen i år på grunn av manglende oppfølging som følge av pandemien. Hun uttrykker at eksamen er viktig for å kvalitetssikre standpunktkarakteren ved å gi elevene en uavhengig og ekstern vurdering. Hun fremmer igjen hypotesen om at eksamen er en kvalitetssikring av standpunktkarakterene, og en “uhildet” vurdering av elevene. Igjen kan (og bør) dette leses som en mistro til lærernes evne til rettferdig standpunktvurdering. Ut fra forrige ukes blogginnlegg er det vel ingen tvil om at jeg mener denne hypotesen ikke stemmer. Snarere tvert imot. Enkelt sagt: Standpunkt måler elevenes kompetanse – eksamen gjør det ikke. Derfor er det egentlig en kausal misforståelse å hevde at eksamen kvalitetsikrer standpunkt. Hvordan kan den gjøre det? Og, selv om det er stort avvik mellom eksamen og standpunkt, hvordan kan ek...

Debatt om eksamen er en gjenganger. Dette året har debatten vært preget av for og imot gjennomføring på grunn av hjemmeskole og stadige nedstengninger av skoler, som på ulike måter har skapt ulike forutsetninger for å prestere på eksamen. Men, er forutsetningene for å gjennomføre eksamen lik eller mer rettferdig uten en pandemi? Det har vært jobbet i flere år med Fagfornyelsen, og med dette et nytt kompetansebegrep. De fleste i skolen kjenner definisjonen av kompetanse det nå skal styres etter: Kompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning. Spørsmålet har vært stilt før, men er det slik at eksamen på én dag kan avdekke elevenes kompetanse? Det burde være innlysende at det ikke er mulig. Og, hvis det er slik at eksamen ikke skal avdekke elevenes kompetanse, som inneholder svært mye, hvorfor er da e...

.. medvirkning eller medbestemmelse? Utdanningsdirektoratet publiserte nylig resultater fra elevundersøkelsen 2019. Et positivt funn er at norske elever generelt trives på skolen. Det skal vi ikke ta for gitt. Flere land der barna gjør det faglig bra på skolen kan ikke vise til en tilfredshet blant de unge på samme måte som Norge. Jeg besøkte skolemyndighetene i Finland for noen år tilbake. De var bekymret for elvenes lave trivsel, til tross for at gjorde det faglig bra på skolen. På dette punktet misunte de Norge. Enda lenger tilbake i tid, for rundt ti-tolv år siden, var jeg på den kinesiske landsbygda, i en svært fattig og folkerik region. Jeg var så heldig å få komme inn i et klasserom på barnetrinnet. Klasserommet var omtrent som størrelsen på et norsk klasserom med plass til rundt 25-30 elever. Her var det imidlertid stuet inn 90 elever. De hadde lite klær og knapt ordentlige skrivesaker, og to delte gjerne en stol hvis de ikke satt på gul...

Da jeg var liten var det gjerne tre mål med å gå til tannlegen. Det første og viktigste målet var selvsagt leken man fikk etter man var ferdig. Mål nummer to var å få sånn gul gugge med fluor mellom tennene som smakte godt. Sist, og sikkert viktigst for foreldrene våre, var å få tannlegebesøket stemplet med «0 hull». Mål én er fortsatt viktigst i følge mine barn. Hos tannlegen er målet om 0 hull viktig, og det gir mening for barn fordi det forstås konkret. Har man oppdaget hull på den ene eller andre tannen må den bores og tettes. Slik er det. Dette er noe vi har truet barn med siden tidenes morgen for å hindre dem fra å spise for mye godterier. Når derimot trusselen om hull brukes mot barn og unge om manglende læring blir det mer problematisk. Hva er et læringshull, hvordan ser det ut og hvordan tetter vi det? Kunnskapsminister Guri Melby uttalte i vg (https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/70XRw8/melby-oppgjoer-med-regjeringspartner-krf-feil-aa-ta-det-med-ro-paa-skolen-i-hoest ) ...

Arne O. Walbye skriver godt i innlegget Clemets konstruksjonsfeil på utdanningsnytt.no onsdag 09. September, om manglende rammevilkår for lærernes arbeidssituasjon. Innlegget har en politisk brodd mot en høyrestyrt skole og er myntet på Clemets innlegg om drømmelæreren i Aftenposten 30. August. Walbye setter nok ord på det som for mange er reelle frustrasjoner og en negativ utvikling i skolen. Likevel mener jeg Walbye bommer på den mest grunnleggende meningen bak begrepet «drømmelærer" han i kronikken retter sitt skyts mot (dette er jo en lissepasning til meg som driver akkurat denne bloggen:-).  Det er tydelig at Walbye forakter drømmelæreren som en "figur" fra tørkeloftet hvor han helst ser den blir liggende. Han skriver: Jeg er lærer, men jeg forbeholder meg retten til å være kvisa i rumpa like mye som en drøm for tenåringene jeg omgås! Jeg er lærer, ikke en kelner. Drømmelæreren som kvitrer mellom pultene og gjør skoledagen til en drøm for alle er en illu...

Begrepet læringstrykk hentes fortsatt frem når noen skal fronte at de satser på læring, en pedagogisk praksis, et satsingsområde eller noe som «virker». Jeg tviler ikke på at hensikten er god når man hevder at man «satser» på læringstrykk, men jeg stusser fortsatt over hva det egentlig skal bety.         Are Turmo ved ILS (2011) kaller læringstrykk «ytre krav og forventninger som kommer fra læreren». Men, i denne forståelsen kan det ligge mange tvetydige meninger. Er disse ytre forventningene av det gode for den enkeltes utvikling, eller ligger det her en annen agenda på lur. For skoler å måtte si at de satser på læring burde være unødvendig. Faktisk er det litt bekymringsfullt hvis rektorer må uttrykke at læring er et satsingsområde på deres skole. Å trykke, presse på eller pushe noe er ikke i utgangspunktet så positivt når det kommer til barns læring. For et års tid siden skrev en lærer i VG om hennes forståelse av læringstrykk som et uhyre som var avfødt av mål og...

Sist uke postet jeg innlegget "Digital inkompetanse?". Jeg var usikker på om det var lurt å mene noe om dårlige erfaringer elever har hatt med skolen og lærerne sine i løpet av hjemmeskoletiden. Det er fort gjort å tråkke noen på tærne. Jeg stilte spørsmål ved om det var digital inkompetanse som var grunnen til at flere elever uttrykte at de ikke hadde hatt undervisning eller kontakt med lærere i ett eller flere fag på åtte uker. Kritiske kommentarer pekte på at mange lærere hadde barn hjemme, andre pekte på store klasser, og andre igjen på at mange faglærere hadde alle elever på en skole i ett fag og at det ikke var mulig å imøtekomme alle. Dette er selvsagt forståelige argumenter. Mitt hovedanliggende var ikke å mynte dette på lærere generelt, men enkelte lærere, og særlig på skoleledelsen. De ledere som tillater at elevene ikke får oppfølging gjennom 8 uker bør se på hvordan man organiserer opplæringen på skolen. Det er for eksemp...

Er det slik at skolen krever at alle elever er digitalt kompetente, men ikke at lærerne er det?   De siste dagene har det kommet frem at mange elever på høyere  årstrinn  har klaget på manglende oppfølging av skolen i hjemmeundervisningen (Dagsavisen onsdag 6. mai). Flere elever skriver at de ikke har hatt undervisning i enkelte fag i det hele tatt! De kritiserer manglende digital kommunikasjon og relasjon til lærer og medelever. Samtidig har de blitt nedlesset av oppgaver og innleveringer av de samme lærerne.   Det kan være grunn til å stille et spørsmålstegn   ved skoleleders oversikt og skolens rutiner hvis klasser ikke har fått lovpålagt undervisning på nær 8 uker i ett eller flere fag. Jeg tar det for gitt at dette er tilfelle siden elever hevder det. Hvis det er slik at de faktisk har fått undervisning i fagene, men ikke selv har oppfattet det, er det enda mer graverende. Hvor motiverende er det for ungdom å bli nedlesset med oppgaver og innlev...