Like sikkert som debatten om russefeiringens tidspunkt tikker inn hvert år, får vi debatten om eksamen. Og lektorlaget leverer. Denne gangen er det sentralstyremedlem Karoline Torkildsen som roper ut i Aftenposten 01.02.2022 at “Hylekoret ikke må få avlyse eksamen”. Hylekoret er selvsagt Elevorganisasjonen som “alltid er imot eksamen” og Utdanningsdirektoratet, som tross alt bare har vurdert det faglige grunnlaget for gjennomføring eller avlysning av vårens eksamener...
Torkildsen viser i sin kronikk en manglende forståelse for elevenes situasjon, som hun mener at elevene i pandemiårene ikke har mistet noe særlig. Dokumentasjonen er overbevisende – hennes egne elever... Torkildsen mangler også forståelse av forskjellen mellom standpunkt og eksamen. Faktisk setter hun likhetstegn mellom disse vurderingsformene når hun sier:
"En eksamen skal måle det samfunnet har bestemt skal være kompetanse i hvert fag, slik en standpunktvurdering vil".
13 års skolegang kan ikke “testes” av en skoleeksamen på noen timer. Eksamen er selvsagt basert på kompetansemålene elevene skal kunne etter et gitt årstrinn, men selve eksamenskarakteren speiler bare deler eller fragmenter av elevenes helhetlige kompetanse. Elevenes kompetanse kommer derimot frem gjennom standpunkt som baserer seg på hele læringsprosessen elevene har vært igjennom. Å sidestille disse vurderingsformene blir derfor håpløst.
Kronikken skrives videre i kjent negativ stil når elever omtales av lektorlagsmedlemmer: "Er du så mangelfullt forberedt til eksamen at den ikke kan gjennomføres, vil du heller ikke kunne få en standpunktvurdering", og videre "hvis elevene har faglige hull er det lite som kan reddes etter 17. Mai.
Spesielt er det at Torkildsen viser til direktør for NOKUT Kristin Vinjes bekymring for at norske elever er dårlig studieforberedt, og at de dermed vil slite i høyere opplæring (Aftenposten 31. Januar). Torkildsen spør retorisk hvordan en avlyst eksamen kan hjelpe til med dette problemet. Vel, hva med å bruke tiden du har til læring fremfor forberedelse til eksamen i denne spesielle tiden vi har vært i? Når Torkildsen sier at det ikke er så veldig mye som mangler i opplæringen i tredjeklasse etter 12. mars hvert år, blir ironien slående. En idé kan være å jobbe med elevenes læring helt frem til juni og skoleslutt. Det vil være positivt for elever som ikke har lært det det skal, heller enn å forberede dem for testing av manglende kompetanse.
Det er trist at lektorlagsrepresentant Torkildsen ikke evner å se sitt ansvar i å sikre elevenes standpunktkarakterer fremfor å prioritere eksamen. Gjennomføring av eksamen dreier seg ikke om noen få dagers gjennomføring, men om å avslutte opplæringen tidlig for å tilrettelegge for repetisjon og ruste elevene for testing. Dette kan man unngå i år ved å fokusere på læring med lave skuldre.
Øving og trening er viktig uansett hva vi driver med her i verden. Og det skal mye øving til for å bli god. Alle som trener eller spiller et instrument aksepterer dette premisset, og derfor samles barn og unge til treninger og øvinger flere ganger i uken. Ber du derimot barnet gå ut å øve alene er ikke entusiasmen like stor. Det gir motivasjon å gjøre noe vi liker sammen. Og det vi ikke liker å gjøre er i hvert fall bedre å gjøre sammen med noen. Konstruksjonen av pålagt arbeid man skal gjøre hjemme feiler kanskje på hoppkanten. Lekser mangler den sosiale profilen barn og unge er vant til læring har. I en sosial kontekst kan egen konsentrasjon og fordypning nemlig velges for kortere eller lengre tid før man kan oppsøke fellesskapet igjen. Hjemmelekser åpner ikke for dette – ikke for alle. Det er for de fleste en ensom øvelse som ofte ikke er tilpasset den enkelte, og hvor hjelp fra foreldre er særdeles ulikt fra hjem til hjem. Det er grunnen til at lekser bygger sosial skjevhet fremf...
Kommentarer
Legg inn en kommentar