Gå til hovedinnhold

Hylekoret prioriterer læring

Like sikkert som debatten om russefeiringens tidspunkt tikker inn hvert år, får vi debatten om eksamen. Og lektorlaget leverer. Denne gangen er det sentralstyremedlem Karoline Torkildsen som roper ut i Aftenposten 01.02.2022 at “Hylekoret ikke må få avlyse eksamen”. Hylekoret er selvsagt Elevorganisasjonen som “alltid er imot eksamen” og Utdanningsdirektoratet, som tross alt bare har vurdert det faglige grunnlaget for gjennomføring eller avlysning av vårens eksamener... Torkildsen viser i sin kronikk en manglende forståelse for elevenes situasjon, som hun mener at elevene i pandemiårene ikke har mistet noe særlig. Dokumentasjonen er overbevisende – hennes egne elever... Torkildsen mangler også forståelse av forskjellen mellom standpunkt og eksamen. Faktisk setter hun likhetstegn mellom disse vurderingsformene når hun sier: "En eksamen skal måle det samfunnet har bestemt skal være kompetanse i hvert fag, slik en standpunktvurdering vil". 13 års skolegang kan ikke “testes” av en skoleeksamen på noen timer. Eksamen er selvsagt basert på kompetansemålene elevene skal kunne etter et gitt årstrinn, men selve eksamenskarakteren speiler bare deler eller fragmenter av elevenes helhetlige kompetanse. Elevenes kompetanse kommer derimot frem gjennom standpunkt som baserer seg på hele læringsprosessen elevene har vært igjennom. Å sidestille disse vurderingsformene blir derfor håpløst. Kronikken skrives videre i kjent negativ stil når elever omtales av lektorlagsmedlemmer: "Er du så mangelfullt forberedt til eksamen at den ikke kan gjennomføres, vil du heller ikke kunne få en standpunktvurdering", og videre "hvis elevene har faglige hull er det lite som kan reddes etter 17. Mai. Spesielt er det at Torkildsen viser til direktør for NOKUT Kristin Vinjes bekymring for at norske elever er dårlig studieforberedt, og at de dermed vil slite i høyere opplæring (Aftenposten 31. Januar). Torkildsen spør retorisk hvordan en avlyst eksamen kan hjelpe til med dette problemet. Vel, hva med å bruke tiden du har til læring fremfor forberedelse til eksamen i denne spesielle tiden vi har vært i? Når Torkildsen sier at det ikke er så veldig mye som mangler i opplæringen i tredjeklasse etter 12. mars hvert år, blir ironien slående. En idé kan være å jobbe med elevenes læring helt frem til juni og skoleslutt. Det vil være positivt for elever som ikke har lært det det skal, heller enn å forberede dem for testing av manglende kompetanse. Det er trist at lektorlagsrepresentant Torkildsen ikke evner å se sitt ansvar i å sikre elevenes standpunktkarakterer fremfor å prioritere eksamen. Gjennomføring av eksamen dreier seg ikke om noen få dagers gjennomføring, men om å avslutte opplæringen tidlig for å tilrettelegge for repetisjon og ruste elevene for testing. Dette kan man unngå i år ved å fokusere på læring med lave skuldre.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Avlyses eksamen, - det går nok greit!

Jeg har idag et tilsvar i VG på Sanna Sarromaas kronikk om eksamen (01.02.2021). Jo flere uker som går mot vår blir lærere og elever mer og mer utålmodige. Hva bestemmer kunnskapsminister Guri Mellby seg for: Blir det eksamen i år eller ikke? Mens Mellby er usikker og gruer seg for å ta en avgjørelse av frykt for å forskjellsbehandling av ulike elevkull, går debatten i ulike medier. Sist ute er Sanna Sarromaa i VG 1.2.20, med den fiffige undertittelen: Vil du bli en populær lærer? Din tid er nå. Som nordmann er det lett å bli provosert av Sarromaa, og det er nok mye av hensikten. Her levnes liten nåde. Snille lærere, unge lærere og late unger er fy. Eksamen er visstnok livsviktig for å sette disse på plass. Men hvor viktig er egentlig eksamen? I norsk skole er underveisvurdering og standpunktkarakterer den bærende vurderingsformen. Vurdering gjennom hele skoleløpet er viktig for at elevene skal lære. I revidert vurderingsforskrift skal faktisk «vurdering bidra til læringslyst». H

Er høyere utdanning en uforanderlig størrelse?

I VG mandag 28.02.2022 skriver Anders Folkestad og Torbjørn Ryssevik at eksamen er mer enn en kunnskapsprøve. De to, som underskriver som tidligere lektorer og tillitsvalgte, mener begrunnelsen for avlysning av årets eksamen er svak. Dessverre gir ikke forfatterne noen nærmere argumentasjon for gjennomføring av eksamen enn løse floskler om at eksamen er motiverende og at den er viktig som trening til høyere utdanning. Å argumentere for eksamen som trening er dårlig pedagogikk, men når de argumenterer for eksamen som motivasjonsfaktor blir det nærmest latterlig. Jeg tror de fleste som har tatt eksamen eller en fagprøve, og det gjelder de fleste av oss, gjerne finner motivasjon gjennom helt andre ting enn eksamen. Kanskje det meste annet enn eksamen … Kronikkens overskrift er egentlig misvisende med tanke på budskapet til forfatterne. En skulle tro at den handlet om hva eksamen er, og hvordan den er noe mer enn en kunnskapsprøve. I liten grad fremkommer dette. Egentlig skriver forfatter

Ja til læringsrom

Begrepet læringstrykk hentes fortsatt frem når noen skal fronte at de satser på læring, en pedagogisk praksis, et satsingsområde eller noe som «virker». Jeg tviler ikke på at hensikten er god når man hevder at man «satser» på læringstrykk, men jeg stusser fortsatt over hva det egentlig skal bety.         Are Turmo ved ILS (2011) kaller læringstrykk «ytre krav og forventninger som kommer fra læreren». Men, i denne forståelsen kan det ligge mange tvetydige meninger. Er disse ytre forventningene av det gode for den enkeltes utvikling, eller ligger det her en annen agenda på lur. For skoler å måtte si at de satser på læring burde være unødvendig. Faktisk er det litt bekymringsfullt hvis rektorer må uttrykke at læring er et satsingsområde på deres skole. Å trykke, presse på eller pushe noe er ikke i utgangspunktet så positivt når det kommer til barns læring. For et års tid siden skrev en lærer i VG om hennes forståelse av læringstrykk som et uhyre som var avfødt av mål og testsystemet som k