Bevisstløse lekser?

Øving og trening er viktig uansett hva vi driver med her i verden. Og det skal mye øving til for å bli god. Alle som trener eller spiller et instrument aksepterer dette premisset, og derfor samles barn og unge til treninger og øvinger flere ganger i uken. Ber du derimot barnet gå ut å øve alene er ikke entusiasmen like stor. Det gir motivasjon å gjøre noe vi liker sammen. Og det vi ikke liker å gjøre er i hvert fall bedre å gjøre sammen med noen. Konstruksjonen av pålagt arbeid man skal gjøre hjemme feiler kanskje på hoppkanten. Lekser mangler den sosiale profilen barn og unge er vant til læring har. I en sosial kontekst kan egen konsentrasjon og fordypning nemlig velges for kortere eller lengre tid før man kan oppsøke fellesskapet igjen. Hjemmelekser åpner ikke for dette – ikke for alle. Det er for de fleste en ensom øvelse som ofte ikke er tilpasset den enkelte, og hvor hjelp fra foreldre er særdeles ulikt fra hjem til hjem. Det er grunnen til at lekser bygger sosial skjevhet fremfor å utjevne. Det er kanskje også årsaken til at forskning viser at lekser ser ut til å ha minimal læringseffekt, hvis noe i det hele tatt. Det betyr selvsagt ikke at elever som ønsker å jobbe ekstra hjemme ikke kan gjøre det, men bør det være pålagt når vi vet det oftest fører til demotivasjon og minimal læring? Lekser, både gjennomtenkte og ikke-gjennomtenkte, utfordrer det sosiale premisset læring er så avhengig av. Særlig når barna er små. Og barn er ulike. Får alle elever de samme leksene, er sjansen stor for at lærer bare treffer noen få. Enhver felleslekse som flere barn ikke får til å gjøre på egenhånd er kanskje med å demotivere litt og litt gjennom hele skoleløpet. Til slutt er det kanskje ikke mer å hente. Dessverre. Tanken om at øving gjør mester er sikkert hensikten, men fører ofte til at øvelse gjør lei. Særlig hvis elevene ikke får hjelp når de trenger det. Å mestre er ikke det samme som ønsket om mestring. Kanskje bør barnekonvensjonens artikkel 31 tas mer på alvor, når den sier at barn har rett på hvile og fritid? Og passer lekser egentlig inn i læringssynet i LK20 når den overordnet sier at: Faglig læring kan ikke isoleres fra sosial læring. I det daglige arbeidet spiller derfor elevenes faglige og sosiale læring og utvikling sammen. I møtet med ny læreplan har flere skoler blitt mer leksebevisste. Leksebevisste skoler har gjerne en svært bevisst hensikt når lekser gis og sørger for at de er tilpasset den enkelte elev eller gruppe som følges opp av lærer. Leksebevisste skoler er også bevisst når lekser ikke gis, og som lekseforsker Kjersti Lien Holte hevder så kan en leksebevisst skole være leksefri. Man må som sagt øve mye for å bli bedre. Spørsmålet er likevel hvor øvingen bør skje – er det hjemme eller på skolen? For øving er viktig og frasen om at man må øve 10.000 timer for å bli god er visstnok bare tull. Det krever mye, mye mer. Da kan det være lurt å reflektere over hvor og hvordan vi blir gode.