Er høyere utdanning en uforanderlig størrelse?

I VG mandag 28.02.2022 skriver Anders Folkestad og Torbjørn Ryssevik at eksamen er mer enn en kunnskapsprøve. De to, som underskriver som tidligere lektorer og tillitsvalgte, mener begrunnelsen for avlysning av årets eksamen er svak. Dessverre gir ikke forfatterne noen nærmere argumentasjon for gjennomføring av eksamen enn løse floskler om at eksamen er motiverende og at den er viktig som trening til høyere utdanning. Å argumentere for eksamen som trening er dårlig pedagogikk, men når de argumenterer for eksamen som motivasjonsfaktor blir det nærmest latterlig. Jeg tror de fleste som har tatt eksamen eller en fagprøve, og det gjelder de fleste av oss, gjerne finner motivasjon gjennom helt andre ting enn eksamen. Kanskje det meste annet enn eksamen … Kronikkens overskrift er egentlig misvisende med tanke på budskapet til forfatterne. En skulle tro at den handlet om hva eksamen er, og hvordan den er noe mer enn en kunnskapsprøve. I liten grad fremkommer dette. Egentlig skriver forfatterne mest om elevenes manglende studieforberedthet til høyere utdanning. Dette er knapt en nyhet. Helt siden jeg begynte å jobbe som lærer på begynnelsen 2000 tallet har jeg hørt alle skoleslag klage på det faglige nivået til elevene de mottar fra lavere trinn. Sjelden har jeg hørt klaging eller selvrefleksjon på hvordan de selv ivaretar og jobber med de elevene man skal sende fra seg. Barneskolen klager gjerne på barnehagebarns manglende sosiale ferdigheter. Ungdomstrinnet fortviler over barneskoleelevenes dårlige grunnleggende ferdigheter, og videregående skoles rister på hodet av ungdomsskoleelevers manglende matematiske nivå og evne til å skrive argumenterende tekster. Og til slutt er det høyere utdanning som klager på alt som kommer fra lavere trinn. Studentene de mottar er for visst dårlig studieforberedt og mangler det meste. Særlig evne til refleksjon og kritisk tenkning. Her ligger tydeligvis problemet i hele skoleløpet. Feil gjøres hele veien og nivået er for lavt. At høyere utdanning klager over studentenes manglende studieforberedthet synes jeg likevel bør problematiseres mer. Er det slik at høyere utdanning er i en statisk situasjon der nivået ligger fast og aldri er i endring? Bør dårlige vurderingsformer og undervisningsmetoder derfor brukes i grunnopplæringen fordi «slik gjør man i høyere utdanning»? Bør elever få dårlige eller manglende tilbakemeldinger og «ta ansvar for egen læring» fordi det forventes av studenter? Når NOKUT direktøren hevder at mange studenter ikke vil være studieforberedt nok høres det ut som at høyere utdanningsinstitusjoners nivå ligger fast. Der er malen for de vet hva som kreves. Tilpasset opplæring gjelder hele grunnopplæringen, men dette individuelle fokuset må avkodes før høyere utdanning. Der driver man ikke med sånt. Høyere utdanning skal åpenbart ikke tilpasse seg virkeligheten, men studentene skal tilpasse seg den virkeligheten høyere utdanning har definert. Vi har åpenbart et problem hvis gapet mellom grunnopplæring og høyere utdanning er stort, men ligger dette ansvaret på grunnopplæringen alene og ikke i høyere utdanning? Er det umulig å tenke at hele utdanningsløpet faktisk har et ansvar i å tenke nytt og prøve å tilpasse seg de elevene og studentene de til enhver tid har? Og, når NOKUT direktøren roper om for dårlig studieforberedthet så antar jeg hun mener faglig. For å være sosialt studieforberedt er det vel ikke noe som heter? Før man skriker opp om konkurranse fra flinke utenlandske studenter og faren ved å akseptere lavere kompetanse, kan man kanskje tørre å tenke en tanke om at det går an å utvikle seg og ha en bratt læringskurve også etter at man har begynt i høyere utdanning. Det er annerledes når «alle» elever skal gjennom den videregående møllen og til videre studier. Men, tilbake til de tidligere lektorene. De hevder at: Sjølv om eksamensavlysinga er svakt grunngjeven, er det gode grunnar til å sette søkelyset på om vidaregåande skule forvaltar den studieførebuande rolla godt nok. Det kan sikkert diskuteres, men at svaret på god forvaltning er eksamen skal man være svært optimistisk for å tro. Og en liten ting til Folkestad og Ryssvik: Når vi trener så er det nettopp det vi gjør. Eksamen er det motsatte. Da gjelder det. Da er det finale og de beste vinner. Det er problemet. For skole skal ikke være konkurranse, særlig ikke i grunnopplæringen. Og her ligger det en utfordring til både den videregående skolen og høyere utdanning når det gjelder eksamen. Elevenes helhetlige kompetanse reflekteres ikke på eksamen, men gjennom god læring sammen med engasjerte lærere og medelever. Det prinsippet gjelder heldigvis om man er barn, ung eller voksen, uansett hvilket nivå man er på.