Øving og trening er viktig uansett hva vi driver med her i verden. Og det skal mye øving til for å bli god. Alle som trener eller spiller et instrument aksepterer dette premisset, og derfor samles barn og unge til treninger og øvinger flere ganger i uken. Ber du derimot barnet gå ut å øve alene er ikke entusiasmen like stor. Det gir motivasjon å gjøre noe vi liker sammen. Og det vi ikke liker å gjøre er i hvert fall bedre å gjøre sammen med noen. Konstruksjonen av pålagt arbeid man skal gjøre hjemme feiler kanskje på hoppkanten. Lekser mangler den sosiale profilen barn og unge er vant til læring har. I en sosial kontekst kan egen konsentrasjon og fordypning nemlig velges for kortere eller lengre tid før man kan oppsøke fellesskapet igjen. Hjemmelekser åpner ikke for dette – ikke for alle. Det er for de fleste en ensom øvelse som ofte ikke er tilpasset den enkelte, og hvor hjelp fra foreldre er særdeles ulikt fra hjem til hjem. Det er grunnen til at lekser bygger sosial skjevhet fremf
Det er nedslående å lese lektorlagsmedlem Øystein Hageberg sitt innlegg i Dagsavisen onsdag 23.03.2022. Innlegget handler om byrådssaken Trygge voksne og trygge barn med tilhørende handlingsplan, der lektorlaget til fulle får vist sitt sanne elevsyn. Dette preges stort sett av mistro til elever generelt, og som forutsetter at elever som ikke oppfører seg gjør det fordi de ikke vet bedre. Hageberg mener åpenbart at lektorene ikke skal belemres med barn og unge som forstyrrer deres undervisning. Elevene skal i beste fall være glade og takknemlige for at fagpersoner med mastergrad gidder å undervise dem. Lektorlaget er vanligvis opptatt av hvilke kilder og kunnskapsgrunnlag satsinger og prosjekter bygger på. Det er derfor overraskende at Hageberg ikke på ett sted i sitt innlegg viser til noe annet enn egne meninger og antakelser om barn og unges oppførsel i skolen. Der byrådssaken viser til forskning som hevder barn og unges oppførsel ofte er uttrykk for følelser, svarer Hageberg følgend