Drømmelæreren

Det er god grunn til å glede seg til neste år. Nye læreplaner er utviklet og mange lærere gleder seg som barn på julaften til å åpne gavene (les læreplanene). I den forbindelse ønsker jeg å minne om hva som fortsatt er det viktigste for elevene i møte med læreren. Husk at relasjoner og faglig læring går hånd i hånd der det ene er ingenting uten det andre. Dette endrer seg ikke nevneverdig om du er 3 eller 30 år. Jeg håper 2020 blir et drømmeår for både lærere og elever. Klikk her for å se en video der elever forteller hvem drømmelæreren er God jul og godt nytt år!

Hæ, hva i all verden skal skolen inneholde da?   Den skal inneholde alt det skolen med innføringen av Fagfornyelsen burde inneholde, nemlig opplæring i ulike temaer basert på læreplaner og kompetansemål fra relevante fag. Med innføringen av Fagfornyelsen vektlegges det tre tverrfaglige temaer. Disse representerer sentrale samfunnsområder som gjennomgående er viktig i flere fag. Skolen har alltid undervist i sentrale sider ved temaene Demokrati og medborgerskap, Bærekraftig utvikling og Folkehelse og livsmestring, men trolig ikke så systematisk som det legges opp til nå på tvers av hele læreplanverket. Jeg er imidlertid ikke bekymret for disse tre temaene når det kommer til plassen de får i skolen. Det er snarere hvordan man jobber med dem, og hvordan man jobber tverrfaglig i skolen generelt jeg er bekymret for med innføringen av Fagfornyelsen. Det mest sentrale som kan legge til rette for mer dybdelæring er nettopp det tverrfaglige aspektet. Slik er det kanskje grunn til å tr

I forrige uke skrev jeg om lekser i skolen. Min påstand var, og er fortsatt selv etter mange motargumenter, at lekser ikke fungerer og generelt fører til demotivasjon og lite læringsutbytte. Dette er for øvrig ikke bare min mening, men støttes av både norsk og internasjonal forskning. Overskriften “Lekser fungerer ikke!” kan en muligens tillate seg når man kaller bloggen sin for «Drømmelæreren.»    Ikke overraskende førte debatten til to motstridende sider med argumentasjonsrekker. De som var  for  lekser og de som var  imot . Jeg ville starte debatten med å gå hardt ut forfekte et standpunkt, og det er vel slik at i det du blander inn forskningskunnskap som flere ikke kjenner igjen fra egen praksis eller at man har andre erfaringer så skaper det debatt.     Mye av kritikken mot å slutte med lekser har vært at elevene trenger å øve og trene på grunnleggende ferdigheter, og at de trenger mengdetrening for å lære noe skikkelig. Ettersom middels PISA resultater for 2018 nyli

Dere hørte riktig. Lekser fungerer ikke!  Og så vil meningsmotstandere hevde at jo - det er bare hvilke typer lekser som gis og hvordan lærerne bruker dem som bestemmer om de fungerer eller ikke. Og da parerer jeg: fungerer - på hva da og med hvilket forskningsbelegg? Min far fortalte meg på noe klokt en tid tilbake da vi diskuterte lekser. I hans skoletid på 50-tallet så gikk de på skolen tre dager i uken. Da hadde de litt hjemmearbeid, men det fungerte mer som skolearbeid for de andre dagene de ikke var på skolen. Altså - de gjorde sjelden skolearbeid hjemme de dagene de hadde vært på skolen. I 2019 er situasjonen helt annerledes. Barn og unge er på skolen fra morgen til ut på ettermiddagen. På barneskolen og AKS mer enn på ungdomstrinnet og videregående, men eldre elever har oftest aktiviteter rett etter skolen. Med andre ord: behovet for å fylle dager med skolerelatert arbeid er mindre enn før. Lekser har vi hatt i alle år og det fungerer fortsatt ikke slik de bu