Gi meg en skole uten fag!

Hæ, hva i all verden skal skolen inneholde da?  

Den skal inneholde alt det skolen med innføringen av Fagfornyelsen burde inneholde, nemlig opplæring i ulike temaer basert på læreplaner og kompetansemål fra relevante fag.
Med innføringen av Fagfornyelsen vektlegges det tre tverrfaglige temaer. Disse representerer sentrale samfunnsområder som gjennomgående er viktig i flere fag. Skolen har alltid undervist i sentrale sider ved temaene Demokrati og medborgerskap, Bærekraftig utvikling og Folkehelse og livsmestring, men trolig ikke så systematisk som det legges opp til nå på tvers av hele læreplanverket.

Jeg er imidlertid ikke bekymret for disse tre temaene når det kommer til plassen de får i skolen. Det er snarere hvordan man jobber med dem, og hvordan man jobber tverrfaglig i skolen generelt jeg er bekymret for med innføringen av Fagfornyelsen. Det mest sentrale som kan legge til rette for mer dybdelæring er nettopp det tverrfaglige aspektet. Slik er det kanskje grunn til å tro at det er her utfordringen står fordi det betyr at mange skoler og lærere må jobbe på andre måter enn før. Ikke minst vil det stille andre og kanskje helt nye krav til innholdet i lærerutdanningene og skolelederutdanningene også. Det er ikke bare å forvente tverrfaglige arbeidsmetoder i skolen hvis man ikke har noen erfaring med det eller vet hvordan man best kan organisere for det. Å jobbe flerfaglig, der man beholder en fagdelt struktur og enes om hvilket innhold en skal fokusere på i ulike fag uten å legge de ulike faglige perspektivene til rette for elevene, er ikke reell tverrfaglig læring. Skal skolen ha en hensikt med å jobbe tverrfaglig må man i større grad bryte ned faggrensene når man legger timeplanen. Jeg tror og har erfart at det er viktig at elevene ser og opplever de tverrfaglige sammenhengene. Det er derfor innholdet på tvers av fagene som må styre hvordan man legger timeplanen. Først da vil man utvide elevenes forståelse gjennom sammenhengen mellom de ulike faglige perspektivene som legger til rette for dybdelæring. Gjennom tematisk tenkning kan slik læring realiseres. Da må også de som jobber i skolen utvide sin forståelse på samme måte som elevene er forventet å gjøre.

Jeg gjorde en liten øvelse for en tid tilbake. Jeg tok utgangspunkt i nye læreplanutkast og plukket ut mange kompetansemål som på en eller annen måte omhandlet bærekraftig utvikling fra en rekke fag. Deretter tok jeg bort hvilket fag hvert mål tilhørte, og satte jeg dem hulter til bulter før jeg presenterte dem for en rekke lærere. Faktisk nesten rundt 400 lærere fikk prøve. Jeg ba dem plassere de ulike målene i fagene de tilhørte. Det ble mye diskusjon, og det interessante var at ingen klarte å plassere de ulike målene til riktig fag. Kanskje er ikke det så rart. Målene er kompetansebaserte og åpne og derfor svært fagovergripende når det kommer til hvilken faglig identitet de har. Svært mange av målene passer nemlig inn i en rekke fag, og etter en rekke årstrinn.

Og her kommer poenget mitt: Hvis lærere ikke kjenner til læreplanene for andre fag enn sine egne undervisningsfag blir det vanskelig å utvikle og følge elevenes helhetlige kompetanse. Særlig når vi ser hvor fagovergripende kompetansemål kan være. Det blir da vanskelig å legge til rette for elevenes dybdelæring om ikke lærere har oversikt over viktige sammenhenger som elevene må forstå på tvers av faglige skillelinjer.

Jeg tror skoler og lærere som skal realisere Fagfornyelsen i større grad enn før må lese læreplaner på tvers av egne undervisningsfag, og diskutere faglige sammenhenger i kollegafellesskap når man planlegger for læring. Det kan ikke være mitt fag og ditt fag lenger. Skal elevene utvikle bedre forståelse må lærere sette seg inn i hele læreplanverket og alle fagplanene.

Vi må IKKE drive en opplæring der fagene setter begrensninger på å kunne se gode sammenhengene. Fag, - og timefordelingen er en sekk med timer som gis for å lage god opplæring. Ikke for å organisere skoledagen til å gå opp. En god tverrfaglig tilnærming blir vanskelig om vi fortsetter med timeplanregulerte skoledager med 45 minutters enheter, og haster gjennom en rekke fag hele skoleuken. Det kan hende vi får noe flerfaglig tilnærming ved at lærere vet hva andre lærere underviser i, men vi risikerer fortsatt at elevene går inn og ut av læringsprosesser som fragmenterer læringsarbeidet og som vanskeliggjør fordypning og varig læring.

Om vi i fremtiden kutter alle fagene, men bare skriver temaer vi skal jobbe med har vi kommet et stykke på vei. Valg av tema og innhold bestemmes ut fra læreplanene. Sett inn kompetansemål fra ulike fag som er relevante for innholdet elevene skal lære, og bygg god faglig progresjon ut fra det. Innholdet må styre opplæringene - ikke fagene. Slik kan vi kanskje komme et stykke nærmere en helhetlig tenkning. Dette er ikke så kontroversielt.

Lærere liker det, elevene liker det, og vi vet det bidrar til større forståelse. Og det er vel strengt tatt det viktigste.

Er dette en ny tanke? Langt ifra. I 1963 skrev Sidney Hook (1902-1989), professor i filosofi ved New York University (og studenten til John Dewey) teksten “The Content of a Liberal Education” i boken «Education for Modern Man: A New Perspective» og løfter frem viktigheten av å skille mellom begrepene «subject» og «course». Han hevder det er en intellektuell skandale at fagene som omhandler samfunnet, demokratiet og sivilisasjonen er fragmentert inn i ulike fag, fordi det er umulig å forstå fundamentale idéer uten å se fagene som kompletterende bestanddeler. Om matematikk skriver han: “its fundamental ideas should be presented in such a way that students carry away the sense of mathematics not only as a tool for the solution of problems but as a study of types of order, system, and language,” og hevder at også alle naturvitenskapelige fag forutsetter en tverrfaglig tilnærming.

Det kan da passe med å avslutte med utdanningsfilosof Jane Roland Martins kritikk mot fagdefinisjoner i nasjonale læreplaner:

Anything can be a subject because subjects are made, not found. They are not «out there» waiting for us, but are human constructions.