Gå til hovedinnhold

Lekser fungerer ikke!



Dere hørte riktig. Lekser fungerer ikke! 
Og så vil meningsmotstandere hevde at jo - det er bare hvilke typer lekser som gis og hvordan lærerne bruker dem som bestemmer om de fungerer eller ikke.
Og da parerer jeg: fungerer - på hva da og med hvilket forskningsbelegg?
Min far fortalte meg på noe klokt en tid tilbake da vi diskuterte lekser. I hans skoletid på 50-tallet så gikk de på skolen tre dager i uken. Da hadde de litt hjemmearbeid, men det fungerte mer som skolearbeid for de andre dagene de ikke var på skolen. Altså - de gjorde sjelden skolearbeid hjemme de dagene de hadde vært på skolen. I 2019 er situasjonen helt annerledes. Barn og unge er på skolen fra morgen til ut på ettermiddagen. På barneskolen og AKS mer enn på ungdomstrinnet og videregående, men eldre elever har oftest aktiviteter rett etter skolen. Med andre ord: behovet for å fylle dager med skolerelatert arbeid er mindre enn før.
Lekser har vi hatt i alle år og det fungerer fortsatt ikke slik de burde - som oftest. Senere forskning viser at lekser fremhever forskjeller i skolen - de fra ressurssterke hjem får god hjelp, mens andre blir hengende etter. Lekser tilpasses jevnt over aldri til elevenes interesser, behov eller motivasjon.
Vi vet at lekser er demotiverende, ofte belastende og skaper dårlig stemning i hjemmet (SSB-rapport 1/2010; Gottzén, L. (2010). Elevene har også liten innflytelse på leksene som gis, og læringsutbyttet er lavt. Og, for å toppe det hele. Leksene gjennomgås sjelden på skolen i etterkant. Kanskje sjekkes det at leksene er gjort, men ikke at elevene har lært eller utviklet seg - noe som strengt tatt bør være hensikten. Lekser ser derfor ut til å handle mer om å gjøre enn å lære. 
Men, må ikke elevene øve på ferdigheter for å bli bedre? Trenger ikke elevene mengdetrening? Jo, absolutt, men hvor bør denne øvingen skje? Ved å gi lekser sier vi egentlig at skoledagen ikke er lang nok eller klassetimene er gode nok for å øve og jobbe med det elevene trenger. Hva er det da man skal bruke skoletimene til? Samtidig som vi pedagogisk legger vekt på at læring skjer i fellesskap på skolen, så sender vi elevene hjem, ofte til et tomt hus for å fortsette skolearbeidet alene.


En elev sa til meg for en tilbake: "Livet mitt hadde vært mye bedre om jeg bare hadde sluppet lekser. Jeg vil heller være to timer mer på skolen hver dag. Lekser gjør oss elever mindre kreative."


Kjersti Lien Holte har forsket på lekser og leksefrie skoler. Hun sier at leksene tradisjonelt har vært for lette for en del elever og for vanskelige for andre. "Læreren har hatt liten eller ingen oversikt over kvaliteten på det individuelle arbeidet" sier Holte. Hun viser til et femtitalls nye forskningsartikler om lekser, der konklusjonen egentlig er: Lekser har ingen eller marginal verdi for elevenes læring.
Dette kan vi naturligvis begrunne i situert læringsteori: læring er en sosialdynamisk prosess; vi erverver ferdigheter og kunnskap best i samhandling og dialog med andre. 
Men, hvordan skal da foreldrene få følge opp elevenes skolearbeid? Tja, det bør kanskje ikke gjøres ved å tvinge elevene til å utføre en mengde oppgaver, men gjennom en dialog om elevenes faktiske læring på skolen.


Fagfornyelsen med ny verdidel og læreplaner skal blant annet stimulere til mer dybdelæring i skolen. Dette vil elevene utvikle gjennom å jobbe systematisk med noe over tid, i et trygt og tillitsfullt klassefellesskap. De lærer imidlertid lite av ikke-tilpassede ukeplaner og felleslekser som demotiverer. Lekser reproduserer sosial ulikhet og hører ikke hjemme blant de verdiene vi bør ha i den moderne skolen! 

 Så, JA til mengdetrening og øving - i skolen! 
Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Bevisstløse lekser?

Øving og trening er viktig uansett hva vi driver med her i verden. Og det skal mye øving til for å bli god. Alle som trener eller spiller et instrument aksepterer dette premisset, og derfor samles barn og unge til treninger og øvinger flere ganger i uken. Ber du derimot barnet gå ut å øve alene er ikke entusiasmen like stor. Det gir motivasjon å gjøre noe vi liker sammen. Og det vi ikke liker å gjøre er i hvert fall bedre å gjøre sammen med noen. Konstruksjonen av pålagt arbeid man skal gjøre hjemme feiler kanskje på hoppkanten. Lekser mangler den sosiale profilen barn og unge er vant til læring har. I en sosial kontekst kan egen konsentrasjon og fordypning nemlig velges for kortere eller lengre tid før man kan oppsøke fellesskapet igjen. Hjemmelekser åpner ikke for dette – ikke for alle. Det er for de fleste en ensom øvelse som ofte ikke er tilpasset den enkelte, og hvor hjelp fra foreldre er særdeles ulikt fra hjem til hjem. Det er grunnen til at lekser bygger sosial skjevhet fremf...
1 kommentar
Les mer

Det nytter ikke å male karmen på et knust vindu

I skoledebatten går ting gjerne i loop. På et eller annet tidspunkt kommer gamle diskusjoner opp igjen og opp igjen. Hvor mange ganger skal vi for eksempel diskutere russetid, eksamen, karakterer og lekser? Jeg har skrevet om lekser flere ganger og hevder det samme nå: Lekser fungerer dårlig! NTNU slår fast i ny forskning at lekser er demotiverende for 84% av elevene. Dette viser seg blant annet ved økt stress og psykisk uhelse, sosial skjevhet og demotivasjon. Selv om flere og flere skoler sikter mot å bli leksefrie, ser det likevel ikke ut for at forskning og elevstemmer klarer å bryte igjennom ekkokammeret av leksetilhengere. Kommentarfeltet, som sikkert også kommer til dette innlegget, fylles raskt opp med argumenter om late elever, toppinggenerasjon og en skole i forfall. Samtidig er det kanskje grunn til å spørre: Hvis lekser virkelig hadde fungert etter hensikten burde vi kanskje se større grad av prestasjoner og motivasjon blant elevene? Selv om forskning peker mot en leksef...
Legg inn en kommentar
Les mer

Digital pandemi

«Nød lærer naken kvinne å spinne sies det». Det gamle visdomsordet er i disse dager ganske treffende. Krise gjør en kreativ! For kort tid siden skrev jeg et blogginnlegg om viktigheten av kreativitet. Professor Michael Fullan, en av opphavsmennene bak forståelsen av begrepet dybdelæring i skolen, fremhever kreativitet som en sentral del av innholdet i dybdelæringsbegrepet. Dybdelæring er som mange vet et nøkkelord i forbindelse med innføring av nye læreplaner. Utdanningsdirektoratet definerer at dybdelæring innebærer at vi reflekterer over egen læring og bruker det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre. Og plutselig er en slik ukjent situasjon over oss. Over natten blir hele samfunnet omtrent stengt ned. Krisetiden vi er inne i blir et surrealistisk prosjekt midt i vår virkelighet, med en åpenbar problemstilling som må løses. Måten vi skal løse den på er å jobbe både alene og sammen med andre, tenke både i og utenfor boksen, prøve ...
Legg inn en kommentar
Les mer