Gå til hovedinnhold

Lekser fungerer ikke!



Dere hørte riktig. Lekser fungerer ikke! 
Og så vil meningsmotstandere hevde at jo - det er bare hvilke typer lekser som gis og hvordan lærerne bruker dem som bestemmer om de fungerer eller ikke.
Og da parerer jeg: fungerer - på hva da og med hvilket forskningsbelegg?
Min far fortalte meg på noe klokt en tid tilbake da vi diskuterte lekser. I hans skoletid på 50-tallet så gikk de på skolen tre dager i uken. Da hadde de litt hjemmearbeid, men det fungerte mer som skolearbeid for de andre dagene de ikke var på skolen. Altså - de gjorde sjelden skolearbeid hjemme de dagene de hadde vært på skolen. I 2019 er situasjonen helt annerledes. Barn og unge er på skolen fra morgen til ut på ettermiddagen. På barneskolen og AKS mer enn på ungdomstrinnet og videregående, men eldre elever har oftest aktiviteter rett etter skolen. Med andre ord: behovet for å fylle dager med skolerelatert arbeid er mindre enn før.
Lekser har vi hatt i alle år og det fungerer fortsatt ikke slik de burde - som oftest. Senere forskning viser at lekser fremhever forskjeller i skolen - de fra ressurssterke hjem får god hjelp, mens andre blir hengende etter. Lekser tilpasses jevnt over aldri til elevenes interesser, behov eller motivasjon.
Vi vet at lekser er demotiverende, ofte belastende og skaper dårlig stemning i hjemmet (SSB-rapport 1/2010; Gottzén, L. (2010). Elevene har også liten innflytelse på leksene som gis, og læringsutbyttet er lavt. Og, for å toppe det hele. Leksene gjennomgås sjelden på skolen i etterkant. Kanskje sjekkes det at leksene er gjort, men ikke at elevene har lært eller utviklet seg - noe som strengt tatt bør være hensikten. Lekser ser derfor ut til å handle mer om å gjøre enn å lære. 
Men, må ikke elevene øve på ferdigheter for å bli bedre? Trenger ikke elevene mengdetrening? Jo, absolutt, men hvor bør denne øvingen skje? Ved å gi lekser sier vi egentlig at skoledagen ikke er lang nok eller klassetimene er gode nok for å øve og jobbe med det elevene trenger. Hva er det da man skal bruke skoletimene til? Samtidig som vi pedagogisk legger vekt på at læring skjer i fellesskap på skolen, så sender vi elevene hjem, ofte til et tomt hus for å fortsette skolearbeidet alene.


En elev sa til meg for en tilbake: "Livet mitt hadde vært mye bedre om jeg bare hadde sluppet lekser. Jeg vil heller være to timer mer på skolen hver dag. Lekser gjør oss elever mindre kreative."


Kjersti Lien Holte har forsket på lekser og leksefrie skoler. Hun sier at leksene tradisjonelt har vært for lette for en del elever og for vanskelige for andre. "Læreren har hatt liten eller ingen oversikt over kvaliteten på det individuelle arbeidet" sier Holte. Hun viser til et femtitalls nye forskningsartikler om lekser, der konklusjonen egentlig er: Lekser har ingen eller marginal verdi for elevenes læring.
Dette kan vi naturligvis begrunne i situert læringsteori: læring er en sosialdynamisk prosess; vi erverver ferdigheter og kunnskap best i samhandling og dialog med andre. 
Men, hvordan skal da foreldrene få følge opp elevenes skolearbeid? Tja, det bør kanskje ikke gjøres ved å tvinge elevene til å utføre en mengde oppgaver, men gjennom en dialog om elevenes faktiske læring på skolen.


Fagfornyelsen med ny verdidel og læreplaner skal blant annet stimulere til mer dybdelæring i skolen. Dette vil elevene utvikle gjennom å jobbe systematisk med noe over tid, i et trygt og tillitsfullt klassefellesskap. De lærer imidlertid lite av ikke-tilpassede ukeplaner og felleslekser som demotiverer. Lekser reproduserer sosial ulikhet og hører ikke hjemme blant de verdiene vi bør ha i den moderne skolen! 

 Så, JA til mengdetrening og øving - i skolen! 
Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Avlyses eksamen, - det går nok greit!

Jeg har idag et tilsvar i VG på Sanna Sarromaas kronikk om eksamen (01.02.2021). Jo flere uker som går mot vår blir lærere og elever mer og mer utålmodige. Hva bestemmer kunnskapsminister Guri Mellby seg for: Blir det eksamen i år eller ikke? Mens Mellby er usikker og gruer seg for å ta en avgjørelse av frykt for å forskjellsbehandling av ulike elevkull, går debatten i ulike medier. Sist ute er Sanna Sarromaa i VG 1.2.20, med den fiffige undertittelen: Vil du bli en populær lærer? Din tid er nå. Som nordmann er det lett å bli provosert av Sarromaa, og det er nok mye av hensikten. Her levnes liten nåde. Snille lærere, unge lærere og late unger er fy. Eksamen er visstnok livsviktig for å sette disse på plass. Men hvor viktig er egentlig eksamen? I norsk skole er underveisvurdering og standpunktkarakterer den bærende vurderingsformen. Vurdering gjennom hele skoleløpet er viktig for at elevene skal lære. I revidert vurderingsforskrift skal faktisk «vurdering bidra til læringslyst». H...
Legg inn en kommentar
Les mer

Dreper skolen kreativiteten?

Den Ungarsk-Amerikanske psykologen Mihaly Csikzentmihaly har skrevet fantastisk om flere ting. En av disse tingene er kreativitet. Han sier at mennesker som jobber kreativt er gladere enn andre, at de opplever livet som mer meningsfullt og har følelsen av at de er en del av noe større.    " of all human activities , creativity comes closest to providing the fulfillment we all hope to get in our lives.”   Å være kreativ kan være å "se" nye ting. Enten å se noe nytt i noe allerede eksisterende eller å transformere noe eksisterende til noe helt nytt. Csikzentmihaly sier at kreative personer ser ut til å kunne kombinere to ting: Nysgjerrighet og driv – de evner å bli oppslukt i noe. De ser etter mønster der andre ser kaos, og prøver å skape orden og ikke minst koblinger mellom ulike kunnskapsområder. Dette er ikke bare en individuell ferdighet, snarere oftest en kollektiv. Kreative utvikling skjer ofte ved at mange tenker nye idée...
Legg inn en kommentar
Les mer

Er høyere utdanning en uforanderlig størrelse?

I VG mandag 28.02.2022 skriver Anders Folkestad og Torbjørn Ryssevik at eksamen er mer enn en kunnskapsprøve. De to, som underskriver som tidligere lektorer og tillitsvalgte, mener begrunnelsen for avlysning av årets eksamen er svak. Dessverre gir ikke forfatterne noen nærmere argumentasjon for gjennomføring av eksamen enn løse floskler om at eksamen er motiverende og at den er viktig som trening til høyere utdanning. Å argumentere for eksamen som trening er dårlig pedagogikk, men når de argumenterer for eksamen som motivasjonsfaktor blir det nærmest latterlig. Jeg tror de fleste som har tatt eksamen eller en fagprøve, og det gjelder de fleste av oss, gjerne finner motivasjon gjennom helt andre ting enn eksamen. Kanskje det meste annet enn eksamen … Kronikkens overskrift er egentlig misvisende med tanke på budskapet til forfatterne. En skulle tro at den handlet om hva eksamen er, og hvordan den er noe mer enn en kunnskapsprøve. I liten grad fremkommer dette. Egentlig skriver forfatter...
Legg inn en kommentar
Les mer