Dere hørte riktig. Lekser fungerer ikke!
Og så vil meningsmotstandere hevde at jo - det er bare hvilke typer
lekser som gis og hvordan lærerne bruker dem som bestemmer om de
fungerer eller ikke.
Og da parerer jeg: fungerer - på hva da og med hvilket
forskningsbelegg?
Min far fortalte meg på noe klokt en tid tilbake da vi diskuterte
lekser. I hans skoletid på 50-tallet så gikk de på skolen tre dager i uken. Da
hadde de litt hjemmearbeid, men det fungerte mer som skolearbeid for de andre
dagene de ikke var på skolen. Altså - de gjorde sjelden skolearbeid hjemme de
dagene de hadde vært på skolen. I 2019 er situasjonen helt annerledes. Barn og
unge er på skolen fra morgen til ut på ettermiddagen. På barneskolen og AKS mer
enn på ungdomstrinnet og videregående, men eldre elever har oftest aktiviteter
rett etter skolen. Med andre ord: behovet for å fylle dager med skolerelatert arbeid
er mindre enn før.
Lekser har vi hatt i alle år og det fungerer fortsatt ikke slik de
burde - som oftest. Senere forskning viser at lekser fremhever forskjeller i
skolen - de fra ressurssterke hjem får god hjelp, mens andre blir hengende
etter. Lekser tilpasses jevnt over aldri til elevenes interesser, behov eller
motivasjon.
Vi vet at lekser er demotiverende, ofte belastende og skaper
dårlig stemning i hjemmet (SSB-rapport 1/2010; Gottzén, L. (2010). Elevene har også liten innflytelse på leksene som gis, og
læringsutbyttet er lavt. Og, for å toppe det hele. Leksene gjennomgås sjelden
på skolen i etterkant. Kanskje sjekkes det at leksene er gjort, men ikke at
elevene har lært eller utviklet seg - noe som strengt tatt bør være hensikten.
Lekser ser derfor ut til å handle mer om å gjøre enn å lære.
Men, må ikke elevene
øve på ferdigheter for å bli bedre? Trenger ikke elevene mengdetrening? Jo,
absolutt, men hvor bør denne øvingen skje? Ved å gi lekser sier vi egentlig at
skoledagen ikke er lang nok eller klassetimene er gode nok for å øve og jobbe
med det elevene trenger. Hva er det da man skal bruke skoletimene til?
Samtidig som vi pedagogisk legger vekt på at læring skjer i fellesskap på
skolen, så sender vi elevene hjem, ofte til et tomt hus for å fortsette
skolearbeidet alene.
En elev sa til meg for en tilbake: "Livet mitt hadde vært
mye bedre om jeg bare hadde sluppet lekser. Jeg vil heller være to timer mer på
skolen hver dag. Lekser gjør oss elever mindre kreative."
Kjersti Lien Holte har forsket på lekser og leksefrie skoler. Hun
sier at leksene tradisjonelt har vært for lette for en del elever og for vanskelige
for andre. "Læreren har hatt liten eller ingen oversikt over kvaliteten på
det individuelle arbeidet" sier Holte. Hun viser til et femtitalls nye
forskningsartikler om lekser, der konklusjonen egentlig er: Lekser har ingen
eller marginal verdi for elevenes læring.
Dette kan vi naturligvis begrunne i situert
læringsteori: læring er en sosialdynamisk prosess; vi erverver ferdigheter og
kunnskap best i samhandling og dialog med andre.
Men, hvordan skal da foreldrene få følge opp elevenes skolearbeid?
Tja, det bør kanskje ikke gjøres ved å tvinge elevene til å utføre en mengde
oppgaver, men gjennom en dialog om elevenes faktiske læring på skolen.
Fagfornyelsen med ny verdidel og læreplaner skal blant annet
stimulere til mer dybdelæring i skolen. Dette vil elevene utvikle gjennom å
jobbe systematisk med noe over tid, i et trygt og tillitsfullt
klassefellesskap. De lærer imidlertid lite av ikke-tilpassede ukeplaner og
felleslekser som demotiverer. Lekser reproduserer sosial ulikhet og hører
ikke hjemme blant de verdiene vi bør ha i den moderne skolen!
Så, JA til mengdetrening og øving - i skolen!
Kommentarer
Legg inn en kommentar