Lekser fungerer ikke!

Dere hørte riktig. Lekser fungerer ikke! 

Og så vil meningsmotstandere hevde at jo - det er bare hvilke typer lekser som gis og hvordan lærerne bruker dem som bestemmer om de fungerer eller ikke.

Og da parerer jeg: fungerer - på hva da og med hvilket forskningsbelegg?

Min far fortalte meg på noe klokt en tid tilbake da vi diskuterte lekser. I hans skoletid på 50-tallet så gikk de på skolen tre dager i uken. Da hadde de litt hjemmearbeid, men det fungerte mer som skolearbeid for de andre dagene de ikke var på skolen. Altså - de gjorde sjelden skolearbeid hjemme de dagene de hadde vært på skolen. I 2019 er situasjonen helt annerledes. Barn og unge er på skolen fra morgen til ut på ettermiddagen. På barneskolen og AKS mer enn på ungdomstrinnet og videregående, men eldre elever har oftest aktiviteter rett etter skolen. Med andre ord: behovet for å fylle dager med skolerelatert arbeid er mindre enn før.

Lekser har vi hatt i alle år og det fungerer fortsatt ikke slik de burde - som oftest. Senere forskning viser at lekser fremhever forskjeller i skolen - de fra ressurssterke hjem får god hjelp, mens andre blir hengende etter. Lekser tilpasses jevnt over aldri til elevenes interesser, behov eller motivasjon.

Vi vet at lekser er demotiverende, ofte belastende og skaper dårlig stemning i hjemmet (SSB-rapport 1/2010; Gottzén, L. (2010). Elevene har også liten innflytelse på leksene som gis, og læringsutbyttet er lavt. Og, for å toppe det hele. Leksene gjennomgås sjelden på skolen i etterkant. Kanskje sjekkes det at leksene er gjort, men ikke at elevene har lært eller utviklet seg - noe som strengt tatt bør være hensikten. Lekser ser derfor ut til å handle mer om å gjøre enn å lære. 

Men, må ikke elevene øve på ferdigheter for å bli bedre? Trenger ikke elevene mengdetrening? Jo, absolutt, men hvor bør denne øvingen skje? Ved å gi lekser sier vi egentlig at skoledagen ikke er lang nok eller klassetimene er gode nok for å øve og jobbe med det elevene trenger. Hva er det da man skal bruke skoletimene til? Samtidig som vi pedagogisk legger vekt på at læring skjer i fellesskap på skolen, så sender vi elevene hjem, ofte til et tomt hus for å fortsette skolearbeidet alene.

En elev sa til meg for en tilbake: "Livet mitt hadde vært mye bedre om jeg bare hadde sluppet lekser. Jeg vil heller være to timer mer på skolen hver dag. Lekser gjør oss elever mindre kreative."

Kjersti Lien Holte har forsket på lekser og leksefrie skoler. Hun sier at leksene tradisjonelt har vært for lette for en del elever og for vanskelige for andre. "Læreren har hatt liten eller ingen oversikt over kvaliteten på det individuelle arbeidet" sier Holte. Hun viser til et femtitalls nye forskningsartikler om lekser, der konklusjonen egentlig er: Lekser har ingen eller marginal verdi for elevenes læring.

Dette kan vi naturligvis begrunne i situert læringsteori: læring er en sosialdynamisk prosess; vi erverver ferdigheter og kunnskap best i samhandling og dialog med andre. 

Men, hvordan skal da foreldrene få følge opp elevenes skolearbeid? Tja, det bør kanskje ikke gjøres ved å tvinge elevene til å utføre en mengde oppgaver, men gjennom en dialog om elevenes faktiske læring på skolen.

Fagfornyelsen med ny verdidel og læreplaner skal blant annet stimulere til mer dybdelæring i skolen. Dette vil elevene utvikle gjennom å jobbe systematisk med noe over tid, i et trygt og tillitsfullt klassefellesskap. De lærer imidlertid lite av ikke-tilpassede ukeplaner og felleslekser som demotiverer. Lekser reproduserer sosial ulikhet og hører ikke hjemme blant de verdiene vi bør ha i den moderne skolen! 

Så, JA til mengdetrening og øving - i skolen!