Gå til hovedinnhold

Hurra - eksamen avlyst!

Hurrarop forbeholdes gjerne bursdager, sportsbegivenheter, og ikke minst 17. mai (som i år trolig "utgår" - selv om det er vanskelig å gå rett fra 16 til 18. mai i praksis...).

Mitt hurra provoserer kanskje noen, men for de som har lest noen av mine tidligere blogginnlegg kommer det kanskje ikke som noen overraskelse: Jeg sier hurra for at eksamen er avlyst for i år. Faktisk håper jeg at eksamen i grunnopplæringen avlyses hvert år. I hvert fall alle (de fleste) eksamener som er helt unødvendige.

Standardargumentene for eksamen er at elevene skal sikres en rettferdig vurdering gjennom en anonym sensur av fagpersoner som ikke kjenner elevene, at de skal få trene på eksamensordninger som de får i senere utdanning. Det siste først: å trene er en ting, men å bruke eksamen som kan få store konsekvenser for elevenes valg senere i livet som en måte å trene på er ikke til elevenes beste.

Når det gjelder anonym vurdering har det noen steder vært prøvd ut også innenfor vanlige prøver gjennom skoleåret for å "sikre" elevene rettferdig vurdering. Jeg vil hevde at i forhold til vurderingsforskriften er anonym vurdering oppskriften på en urettferdig vurdering. Vurderingsforskriften, som for øvrig har endringsforslag på høring, uttrykker blant annet at: Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven (...)

Det er akkurat det eksamen ikke gjør! Verken fremme læring underveis eller uttrykke kompetansen til elevene ut fra de samlede kompetansemålene slik standpunkt gjør. Man tenker jo at ulike blikk på eksamensbesvarelser sikrer rettferdighet. Dette er feil!

Resultater fra sensurgjennomgang viser at det gang på gang er store sprik mellom sensorvurderingene på samme besvarelse. Det er dermed tilfeldig hvem som er heldig med sensor, og de som er uheldig. Man sikrer derfor ingen ting annet gjennom eksamen enn usikkerhet! I tillegg, utrolig nok, så trumfer eksamenskarakteren standpunktkarakteren. Stryker du eksamen på videregående, men står på standpunkt så stryker du i faget slik ordningen er nå.

Eksamen er ikke svaret!

Finland og flere andre land har ikke eksamen. For de som kjenner til Finlands posisjon i utdanningsverden så ser ikke mangel på eksamen ut til å føre til særlige negative konsekvenser for elevenes videre utvikling. Tenk i Finland tar elevene på videregående kun én high-stake studenteksamen for inntak til høyere utdanning, men heller ikke det er ikke den eneste muligheten til å komme inn...

Det Finland faktisk har, er tiltro til lærernes vurderinger i møte med elever de kjenner kompetansen til.

Jeg vil derfor rope 3 x hurra for avlyst eksamen. Vær stolt over standpunkt som lærerne setter samvittighetsfullt basert på elevenes faktiske kompetanse. Ikke deres "liksom-kompetanse" som de viser på eksamen, sensurert av ukjente uten tilknytning og kjennskap til eleven og læringskonteksten underveis.

Og for dere som faktisk trenger eksamen på grunn av blant annet manglende grunnopplæring, manglende fag, strøket fag, ønske om å forbedre karakter - gå opp som privatist. Og gjør det med hevet hode!



Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Avlyses eksamen, - det går nok greit!

Jeg har idag et tilsvar i VG på Sanna Sarromaas kronikk om eksamen (01.02.2021). Jo flere uker som går mot vår blir lærere og elever mer og mer utålmodige. Hva bestemmer kunnskapsminister Guri Mellby seg for: Blir det eksamen i år eller ikke? Mens Mellby er usikker og gruer seg for å ta en avgjørelse av frykt for å forskjellsbehandling av ulike elevkull, går debatten i ulike medier. Sist ute er Sanna Sarromaa i VG 1.2.20, med den fiffige undertittelen: Vil du bli en populær lærer? Din tid er nå. Som nordmann er det lett å bli provosert av Sarromaa, og det er nok mye av hensikten. Her levnes liten nåde. Snille lærere, unge lærere og late unger er fy. Eksamen er visstnok livsviktig for å sette disse på plass. Men hvor viktig er egentlig eksamen? I norsk skole er underveisvurdering og standpunktkarakterer den bærende vurderingsformen. Vurdering gjennom hele skoleløpet er viktig for at elevene skal lære. I revidert vurderingsforskrift skal faktisk «vurdering bidra til læringslyst». H

Er høyere utdanning en uforanderlig størrelse?

I VG mandag 28.02.2022 skriver Anders Folkestad og Torbjørn Ryssevik at eksamen er mer enn en kunnskapsprøve. De to, som underskriver som tidligere lektorer og tillitsvalgte, mener begrunnelsen for avlysning av årets eksamen er svak. Dessverre gir ikke forfatterne noen nærmere argumentasjon for gjennomføring av eksamen enn løse floskler om at eksamen er motiverende og at den er viktig som trening til høyere utdanning. Å argumentere for eksamen som trening er dårlig pedagogikk, men når de argumenterer for eksamen som motivasjonsfaktor blir det nærmest latterlig. Jeg tror de fleste som har tatt eksamen eller en fagprøve, og det gjelder de fleste av oss, gjerne finner motivasjon gjennom helt andre ting enn eksamen. Kanskje det meste annet enn eksamen … Kronikkens overskrift er egentlig misvisende med tanke på budskapet til forfatterne. En skulle tro at den handlet om hva eksamen er, og hvordan den er noe mer enn en kunnskapsprøve. I liten grad fremkommer dette. Egentlig skriver forfatter

Dreper skolen kreativiteten?

Den Ungarsk-Amerikanske psykologen Mihaly Csikzentmihaly har skrevet fantastisk om flere ting. En av disse tingene er kreativitet. Han sier at mennesker som jobber kreativt er gladere enn andre, at de opplever livet som mer meningsfullt og har følelsen av at de er en del av noe større.    " of all human activities , creativity comes closest to providing the fulfillment we all hope to get in our lives.”   Å være kreativ kan være å "se" nye ting. Enten å se noe nytt i noe allerede eksisterende eller å transformere noe eksisterende til noe helt nytt. Csikzentmihaly sier at kreative personer ser ut til å kunne kombinere to ting: Nysgjerrighet og driv – de evner å bli oppslukt i noe. De ser etter mønster der andre ser kaos, og prøver å skape orden og ikke minst koblinger mellom ulike kunnskapsområder. Dette er ikke bare en individuell ferdighet, snarere oftest en kollektiv. Kreative utvikling skjer ofte ved at mange tenker nye idéer sammen og inspire