Gå til hovedinnhold

Hurra - eksamen avlyst!

Hurrarop forbeholdes gjerne bursdager, sportsbegivenheter, og ikke minst 17. mai (som i år trolig "utgår" - selv om det er vanskelig å gå rett fra 16 til 18. mai i praksis...).

Mitt hurra provoserer kanskje noen, men for de som har lest noen av mine tidligere blogginnlegg kommer det kanskje ikke som noen overraskelse: Jeg sier hurra for at eksamen er avlyst for i år. Faktisk håper jeg at eksamen i grunnopplæringen avlyses hvert år. I hvert fall alle (de fleste) eksamener som er helt unødvendige.

Standardargumentene for eksamen er at elevene skal sikres en rettferdig vurdering gjennom en anonym sensur av fagpersoner som ikke kjenner elevene, at de skal få trene på eksamensordninger som de får i senere utdanning. Det siste først: å trene er en ting, men å bruke eksamen som kan få store konsekvenser for elevenes valg senere i livet som en måte å trene på er ikke til elevenes beste.

Når det gjelder anonym vurdering har det noen steder vært prøvd ut også innenfor vanlige prøver gjennom skoleåret for å "sikre" elevene rettferdig vurdering. Jeg vil hevde at i forhold til vurderingsforskriften er anonym vurdering oppskriften på en urettferdig vurdering. Vurderingsforskriften, som for øvrig har endringsforslag på høring, uttrykker blant annet at: Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven (...)

Det er akkurat det eksamen ikke gjør! Verken fremme læring underveis eller uttrykke kompetansen til elevene ut fra de samlede kompetansemålene slik standpunkt gjør. Man tenker jo at ulike blikk på eksamensbesvarelser sikrer rettferdighet. Dette er feil!

Resultater fra sensurgjennomgang viser at det gang på gang er store sprik mellom sensorvurderingene på samme besvarelse. Det er dermed tilfeldig hvem som er heldig med sensor, og de som er uheldig. Man sikrer derfor ingen ting annet gjennom eksamen enn usikkerhet! I tillegg, utrolig nok, så trumfer eksamenskarakteren standpunktkarakteren. Stryker du eksamen på videregående, men står på standpunkt så stryker du i faget slik ordningen er nå.

Eksamen er ikke svaret!

Finland og flere andre land har ikke eksamen. For de som kjenner til Finlands posisjon i utdanningsverden så ser ikke mangel på eksamen ut til å føre til særlige negative konsekvenser for elevenes videre utvikling. Tenk i Finland tar elevene på videregående kun én high-stake studenteksamen for inntak til høyere utdanning, men heller ikke det er ikke den eneste muligheten til å komme inn...

Det Finland faktisk har, er tiltro til lærernes vurderinger i møte med elever de kjenner kompetansen til.

Jeg vil derfor rope 3 x hurra for avlyst eksamen. Vær stolt over standpunkt som lærerne setter samvittighetsfullt basert på elevenes faktiske kompetanse. Ikke deres "liksom-kompetanse" som de viser på eksamen, sensurert av ukjente uten tilknytning og kjennskap til eleven og læringskonteksten underveis.

Og for dere som faktisk trenger eksamen på grunn av blant annet manglende grunnopplæring, manglende fag, strøket fag, ønske om å forbedre karakter - gå opp som privatist. Og gjør det med hevet hode!



Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Digital inkompetanse?

Er det slik at skolen krever at alle elever er digitalt kompetente, men ikke at lærerne er det?   De siste dagene har det kommet frem at mange elever på høyere  årstrinn  har klaget på manglende oppfølging av skolen i hjemmeundervisningen (Dagsavisen onsdag 6. mai). Flere elever skriver at de ikke har hatt undervisning i enkelte fag i det hele tatt! De kritiserer manglende digital kommunikasjon og relasjon til lærer og medelever. Samtidig har de blitt nedlesset av oppgaver og innleveringer av de samme lærerne.   Det kan være grunn til å stille et spørsmålstegn   ved skoleleders oversikt og skolens rutiner hvis klasser ikke har fått lovpålagt undervisning på nær 8 uker i ett eller flere fag. Jeg tar det for gitt at dette er tilfelle siden elever hevder det. Hvis det er slik at de faktisk har fått undervisning i fagene, men ikke selv har oppfattet det, er det enda mer graverende. Hvor motiverende er det for ungdom å bli nedlesset med oppgaver og innleveringer uten veiledning

Dybdelæring er ikke svaret, men spørsmålet?

Det er kanskje overmodig å stille spørsmål ved dybdelæring, som er en dreining av måten å lære på, og som er svært etterlengtet. Dybdelæring slik vi definerte det i arbeidet med fagfornyelsen er: «å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder. Det innebærer at vi reflekterer over egen læring og bruker det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre».    For å si det med en gang - jeg er veldig for nye måter å arbeide på og tilrettelegge for at elever skal utvikle større forståelse. Men,  buzzord  har ofte lite for seg og de blir gjerne gjenstand for kritikk om de «feiler» eller ikke bidrar til det som var hensikten når de evalueres. Det er selvsagt stor fare for at dette skjer med «dybdelæring» som er på alle skolefolks lepper om dagen - ikke minst skoleforskere som kjemper om å tilby den beste og riktigste forståelsen av begrepet. Det ligger det penger i. Slik jeg se

Digital pandemi

«Nød lærer naken kvinne å spinne sies det». Det gamle visdomsordet er i disse dager ganske treffende. Krise gjør en kreativ! For kort tid siden skrev jeg et blogginnlegg om viktigheten av kreativitet. Professor Michael Fullan, en av opphavsmennene bak forståelsen av begrepet dybdelæring i skolen, fremhever kreativitet som en sentral del av innholdet i dybdelæringsbegrepet. Dybdelæring er som mange vet et nøkkelord i forbindelse med innføring av nye læreplaner. Utdanningsdirektoratet definerer at dybdelæring innebærer at vi reflekterer over egen læring og bruker det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre. Og plutselig er en slik ukjent situasjon over oss. Over natten blir hele samfunnet omtrent stengt ned. Krisetiden vi er inne i blir et surrealistisk prosjekt midt i vår virkelighet, med en åpenbar problemstilling som må løses. Måten vi skal løse den på er å jobbe både alene og sammen med andre, tenke både i og utenfor boksen, prøve