Gå til hovedinnhold

Å like og bli likt

Nylig avgått kunnskapsminister Trine Skeid Grande uttrykker i politisk kvarter 6. mars 2020 at:

"Det første du må lære deg som lærer når du kommer inn i et klasserom er at du aldri får 32 elever til å synes du er kul og like deg som person."


Og på et blunk avsløres et syn på den avgjørende elev-lærerrollen som jeg trodde vi hadde lagt bak oss. Grandes bastante utsagn vitner om en aksept for at vi ikke når inn til en rekke elever. Det er ikke en gang vits å prøve for slik er det.  

Jeg synes det er trist at (daværende) kunnskapsminister uttrykker et slikt verdisyn. For det er et verdisyn hvordan vi oppfatter vår rolle i møte med elevene, og elevens rolle i møte med lærer. Gode elev-lærer relasjoner er ikke noe som bare er eller blir til av seg selv, men kanskje den vanskeligste og viktigste oppgaven læreren må så, spire og utvikle. Elevene uttrykker selv at manglende relasjoner er mye av årsaken til demotivasjon som for mange ender i frafall på videregående.  

Elever er en sårbar gruppe. Det sliter ikke med de samme tingene. Å ikke nå inn til enkelte elever er ikke noe vi som lærere "bare må godta," men alltid vil streve for å unngå. Å gi opp er ikke et alternativ. Det er nettopp de elevene som ikke føler seg sett, akseptert og satt pris på som ofte får problemer med relasjoner til lærer og medelever. Da vet vi at veien til utenforskap er kort. Og vi vet hva vedvarende utenforskap fører til. 

Det er egentlig ikke at de grunnleggende ferdigheter til elever blir svakere som er den store utfordringen i skolen. Det er snarere bakgrunnen til hvorfor de blir svakere vi bør utfordres på. Tanken på at faglig og sosial læring er ulike dimensjoner kan være en pekepinn her. Mer av det som ikke fungerer har sjelden vært god medisin, men fravær av det som er grunnleggende er katastrofalt. En god lærer tenker på elevenes beste og har som et hovedanliggende å skape gode relasjoner til alle. Uansett hvor mange ganger en mislykkes. Det er ikke elevenes ansvar å utvikle en god relasjon til lærer. Om elever liker en lærer eller ikke avhenger som oftest av det læringsmiljøet og relasjonelle klimaet læreren legger til rette for. Uten relasjoner - ingen læring. 

Grandes utsagn er også spesielt siden vi vet at elever på de fleste trinn uttrykker at det er viktig for dem å like læreren sin, og ikke minst å bli likt av læreren. Forskning viser igjen og igjen at læreren er den enkeltfaktoren med betydning for elevenes læring, mestring trivsel vi kan gjøre noe med.    


Trine Skeid Grande burde ha lest verdigrunnlaget i overordnet del. Der står det blant annet:

"Når lærarar viser omsorg for elevane og ser den enkelte, blir menneskeverdet anerkjent som ein grunnleggjande verdi for skolen og samfunnet."

"I møte med elevane skal lærarane fremje kommunikasjon og samarbeid som gir elevane mot og tryggleik til å ytre eigne meiningar og til å seie ifrå på vegner av andre."

At Grande etter et minutt i klasserommet inntar en forutbestemt holdning mot å imøtekomme enkelte elever får stå for hennes regning. Men, det å like læreren og kjenne at de blir likt tilbake er avgjørende for læring og utvikling. Helt avgjørende faktisk!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Avlyses eksamen, - det går nok greit!

Jeg har idag et tilsvar i VG på Sanna Sarromaas kronikk om eksamen (01.02.2021). Jo flere uker som går mot vår blir lærere og elever mer og mer utålmodige. Hva bestemmer kunnskapsminister Guri Mellby seg for: Blir det eksamen i år eller ikke? Mens Mellby er usikker og gruer seg for å ta en avgjørelse av frykt for å forskjellsbehandling av ulike elevkull, går debatten i ulike medier. Sist ute er Sanna Sarromaa i VG 1.2.20, med den fiffige undertittelen: Vil du bli en populær lærer? Din tid er nå. Som nordmann er det lett å bli provosert av Sarromaa, og det er nok mye av hensikten. Her levnes liten nåde. Snille lærere, unge lærere og late unger er fy. Eksamen er visstnok livsviktig for å sette disse på plass. Men hvor viktig er egentlig eksamen? I norsk skole er underveisvurdering og standpunktkarakterer den bærende vurderingsformen. Vurdering gjennom hele skoleløpet er viktig for at elevene skal lære. I revidert vurderingsforskrift skal faktisk «vurdering bidra til læringslyst». H

Er høyere utdanning en uforanderlig størrelse?

I VG mandag 28.02.2022 skriver Anders Folkestad og Torbjørn Ryssevik at eksamen er mer enn en kunnskapsprøve. De to, som underskriver som tidligere lektorer og tillitsvalgte, mener begrunnelsen for avlysning av årets eksamen er svak. Dessverre gir ikke forfatterne noen nærmere argumentasjon for gjennomføring av eksamen enn løse floskler om at eksamen er motiverende og at den er viktig som trening til høyere utdanning. Å argumentere for eksamen som trening er dårlig pedagogikk, men når de argumenterer for eksamen som motivasjonsfaktor blir det nærmest latterlig. Jeg tror de fleste som har tatt eksamen eller en fagprøve, og det gjelder de fleste av oss, gjerne finner motivasjon gjennom helt andre ting enn eksamen. Kanskje det meste annet enn eksamen … Kronikkens overskrift er egentlig misvisende med tanke på budskapet til forfatterne. En skulle tro at den handlet om hva eksamen er, og hvordan den er noe mer enn en kunnskapsprøve. I liten grad fremkommer dette. Egentlig skriver forfatter

Eksamen undergraver Fagfornyelsen - kutt den ut!

Debatt om eksamen er en gjenganger. Dette året har debatten vært preget av for og imot gjennomføring på grunn av hjemmeskole og stadige nedstengninger av skoler, som på ulike måter har skapt ulike forutsetninger for å prestere på eksamen. Men, er forutsetningene for å gjennomføre eksamen lik eller mer rettferdig uten en pandemi? Det har vært jobbet i flere år med Fagfornyelsen, og med dette et nytt kompetansebegrep. De fleste i skolen kjenner definisjonen av kompetanse det nå skal styres etter: Kompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning. Spørsmålet har vært stilt før, men er det slik at eksamen på én dag kan avdekke elevenes kompetanse? Det burde være innlysende at det ikke er mulig. Og, hvis det er slik at eksamen ikke skal avdekke elevenes kompetanse, som inneholder svært mye, hvorfor er da e