Gå til hovedinnhold

Å like og bli likt

Nylig avgått kunnskapsminister Trine Skeid Grande uttrykker i politisk kvarter 6. mars 2020 at:

"Det første du må lære deg som lærer når du kommer inn i et klasserom er at du aldri får 32 elever til å synes du er kul og like deg som person."


Og på et blunk avsløres et syn på den avgjørende elev-lærerrollen som jeg trodde vi hadde lagt bak oss. Grandes bastante utsagn vitner om en aksept for at vi ikke når inn til en rekke elever. Det er ikke en gang vits å prøve for slik er det.  

Jeg synes det er trist at (daværende) kunnskapsminister uttrykker et slikt verdisyn. For det er et verdisyn hvordan vi oppfatter vår rolle i møte med elevene, og elevens rolle i møte med lærer. Gode elev-lærer relasjoner er ikke noe som bare er eller blir til av seg selv, men kanskje den vanskeligste og viktigste oppgaven læreren må så, spire og utvikle. Elevene uttrykker selv at manglende relasjoner er mye av årsaken til demotivasjon som for mange ender i frafall på videregående.  

Elever er en sårbar gruppe. Det sliter ikke med de samme tingene. Å ikke nå inn til enkelte elever er ikke noe vi som lærere "bare må godta," men alltid vil streve for å unngå. Å gi opp er ikke et alternativ. Det er nettopp de elevene som ikke føler seg sett, akseptert og satt pris på som ofte får problemer med relasjoner til lærer og medelever. Da vet vi at veien til utenforskap er kort. Og vi vet hva vedvarende utenforskap fører til. 

Det er egentlig ikke at de grunnleggende ferdigheter til elever blir svakere som er den store utfordringen i skolen. Det er snarere bakgrunnen til hvorfor de blir svakere vi bør utfordres på. Tanken på at faglig og sosial læring er ulike dimensjoner kan være en pekepinn her. Mer av det som ikke fungerer har sjelden vært god medisin, men fravær av det som er grunnleggende er katastrofalt. En god lærer tenker på elevenes beste og har som et hovedanliggende å skape gode relasjoner til alle. Uansett hvor mange ganger en mislykkes. Det er ikke elevenes ansvar å utvikle en god relasjon til lærer. Om elever liker en lærer eller ikke avhenger som oftest av det læringsmiljøet og relasjonelle klimaet læreren legger til rette for. Uten relasjoner - ingen læring. 

Grandes utsagn er også spesielt siden vi vet at elever på de fleste trinn uttrykker at det er viktig for dem å like læreren sin, og ikke minst å bli likt av læreren. Forskning viser igjen og igjen at læreren er den enkeltfaktoren med betydning for elevenes læring, mestring trivsel vi kan gjøre noe med.    


Trine Skeid Grande burde ha lest verdigrunnlaget i overordnet del. Der står det blant annet:

"Når lærarar viser omsorg for elevane og ser den enkelte, blir menneskeverdet anerkjent som ein grunnleggjande verdi for skolen og samfunnet."

"I møte med elevane skal lærarane fremje kommunikasjon og samarbeid som gir elevane mot og tryggleik til å ytre eigne meiningar og til å seie ifrå på vegner av andre."

At Grande etter et minutt i klasserommet inntar en forutbestemt holdning mot å imøtekomme enkelte elever får stå for hennes regning. Men, det å like læreren og kjenne at de blir likt tilbake er avgjørende for læring og utvikling. Helt avgjørende faktisk!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bevisstløse lekser?

Øving og trening er viktig uansett hva vi driver med her i verden. Og det skal mye øving til for å bli god. Alle som trener eller spiller et instrument aksepterer dette premisset, og derfor samles barn og unge til treninger og øvinger flere ganger i uken. Ber du derimot barnet gå ut å øve alene er ikke entusiasmen like stor. Det gir motivasjon å gjøre noe vi liker sammen. Og det vi ikke liker å gjøre er i hvert fall bedre å gjøre sammen med noen. Konstruksjonen av pålagt arbeid man skal gjøre hjemme feiler kanskje på hoppkanten. Lekser mangler den sosiale profilen barn og unge er vant til læring har. I en sosial kontekst kan egen konsentrasjon og fordypning nemlig velges for kortere eller lengre tid før man kan oppsøke fellesskapet igjen. Hjemmelekser åpner ikke for dette – ikke for alle. Det er for de fleste en ensom øvelse som ofte ikke er tilpasset den enkelte, og hvor hjelp fra foreldre er særdeles ulikt fra hjem til hjem. Det er grunnen til at lekser bygger sosial skjevhet fremf...

Det nytter ikke å male karmen på et knust vindu

I skoledebatten går ting gjerne i loop. På et eller annet tidspunkt kommer gamle diskusjoner opp igjen og opp igjen. Hvor mange ganger skal vi for eksempel diskutere russetid, eksamen, karakterer og lekser? Jeg har skrevet om lekser flere ganger og hevder det samme nå: Lekser fungerer dårlig! NTNU slår fast i ny forskning at lekser er demotiverende for 84% av elevene. Dette viser seg blant annet ved økt stress og psykisk uhelse, sosial skjevhet og demotivasjon. Selv om flere og flere skoler sikter mot å bli leksefrie, ser det likevel ikke ut for at forskning og elevstemmer klarer å bryte igjennom ekkokammeret av leksetilhengere. Kommentarfeltet, som sikkert også kommer til dette innlegget, fylles raskt opp med argumenter om late elever, toppinggenerasjon og en skole i forfall. Samtidig er det kanskje grunn til å spørre: Hvis lekser virkelig hadde fungert etter hensikten burde vi kanskje se større grad av prestasjoner og motivasjon blant elevene? Selv om forskning peker mot en leksef...

Digital pandemi

«Nød lærer naken kvinne å spinne sies det». Det gamle visdomsordet er i disse dager ganske treffende. Krise gjør en kreativ! For kort tid siden skrev jeg et blogginnlegg om viktigheten av kreativitet. Professor Michael Fullan, en av opphavsmennene bak forståelsen av begrepet dybdelæring i skolen, fremhever kreativitet som en sentral del av innholdet i dybdelæringsbegrepet. Dybdelæring er som mange vet et nøkkelord i forbindelse med innføring av nye læreplaner. Utdanningsdirektoratet definerer at dybdelæring innebærer at vi reflekterer over egen læring og bruker det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre. Og plutselig er en slik ukjent situasjon over oss. Over natten blir hele samfunnet omtrent stengt ned. Krisetiden vi er inne i blir et surrealistisk prosjekt midt i vår virkelighet, med en åpenbar problemstilling som må løses. Måten vi skal løse den på er å jobbe både alene og sammen med andre, tenke både i og utenfor boksen, prøve ...