Gå til hovedinnhold

Dreper skolen kreativiteten?

Den Ungarsk-Amerikanske psykologen Mihaly Csikzentmihaly har skrevet fantastisk om flere ting. En av disse tingene er kreativitet. Han sier at mennesker som jobber kreativt er gladere enn andre, at de opplever livet som mer meningsfullt og har følelsen av at de er en del av noe større.  
"of all human activities, creativity comes closest to providing the fulfillment we all hope to get in our lives.” 
Å være kreativ kan være å "se" nye ting. Enten å se noe nytt i noe allerede eksisterende eller å transformere noe eksisterende til noe helt nytt. Csikzentmihaly sier at kreative personer ser ut til å kunne kombinere to ting: Nysgjerrighet og driv – de evner å bli oppslukt i noe. De ser etter mønster der andre ser kaos, og prøver å skape orden og ikke minst koblinger mellom ulike kunnskapsområder. Dette er ikke bare en individuell ferdighet, snarere oftest en kollektiv. Kreative utvikling skjer ofte ved at mange tenker nye idéer sammen og inspireres av sine kolleger eller medelever. 
Etter å ha intervjuet en rekke personer som er kjent for på ulike måter å være kreative, sier Csikzentmihaly at skolen ikke var stedet som la til rette for den kreative utforskningen. Sir Ken Robinson sier noe lignende når han antyder at skolen dreper kreativitet:  
“I believe this passionately that we don’t grow into creativity; we grow out of it or rather we get educated out of it.” 
Hvorfor kreativitet i skolen? 
Selv mener jeg kreativitet er avgjørende for motivasjon og læring i skolen. Kreative lærere inspirerer elever til å uttrykke sin kreativitet. Skal vi tro Sir Ken Robinson er alle elever kreative, men de får i ulik grad mulighet til å uttrykke den på egne premisser. Det er likevel ingen tvil om at de praktiske og estetiske fagene i skolen er viktige områder hvor elever bør få uttrykke seg. I forrige bloggpost skrev jeg om viktigheten av musikk og hvordan det har påvirkningskraft for mange sider ved skolen, men at potensialet her sannsynligvis er uutnyttet.

Å gi rom for kreative inntrykk gjøres også gjennom eksterne uttrykk i skolen, som den kulturelle skolesekken. Den er viktig for å inspirere og trigge elevene til egen kreativitet. Det å få inntrykk er viktig for å skape uttrykk. Å utforske idéer, grunde på problemløsninger alene og sammen med andre, bygge, lytte, prøve og feile er sentrale sider ved kreativitet som er avgjørende i alle fag.  
“We are actually programmed to get satisfaction and pleasure from discovery and creativity,” sier Csikzentmihaly.  
Kreativitet er avgjørende fordi nye idéer må til for å redde planeten. Intet mindre. Skolen må derfor legge til rette for utforskertrang, feire feilene som gjør at elevene kan forbedre seg og gi rom for dem til å føle at det de holder på med er viktig og en del av noe større. Kreativ utforskertrang er derfor vesentlig over alt der læring skjer. 
Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Bevisstløse lekser?

Øving og trening er viktig uansett hva vi driver med her i verden. Og det skal mye øving til for å bli god. Alle som trener eller spiller et instrument aksepterer dette premisset, og derfor samles barn og unge til treninger og øvinger flere ganger i uken. Ber du derimot barnet gå ut å øve alene er ikke entusiasmen like stor. Det gir motivasjon å gjøre noe vi liker sammen. Og det vi ikke liker å gjøre er i hvert fall bedre å gjøre sammen med noen. Konstruksjonen av pålagt arbeid man skal gjøre hjemme feiler kanskje på hoppkanten. Lekser mangler den sosiale profilen barn og unge er vant til læring har. I en sosial kontekst kan egen konsentrasjon og fordypning nemlig velges for kortere eller lengre tid før man kan oppsøke fellesskapet igjen. Hjemmelekser åpner ikke for dette – ikke for alle. Det er for de fleste en ensom øvelse som ofte ikke er tilpasset den enkelte, og hvor hjelp fra foreldre er særdeles ulikt fra hjem til hjem. Det er grunnen til at lekser bygger sosial skjevhet fremf...
1 kommentar
Les mer

Digital inkompetanse?

Er det slik at skolen krever at alle elever er digitalt kompetente, men ikke at lærerne er det?   De siste dagene har det kommet frem at mange elever på høyere  årstrinn  har klaget på manglende oppfølging av skolen i hjemmeundervisningen (Dagsavisen onsdag 6. mai). Flere elever skriver at de ikke har hatt undervisning i enkelte fag i det hele tatt! De kritiserer manglende digital kommunikasjon og relasjon til lærer og medelever. Samtidig har de blitt nedlesset av oppgaver og innleveringer av de samme lærerne.   Det kan være grunn til å stille et spørsmålstegn   ved skoleleders oversikt og skolens rutiner hvis klasser ikke har fått lovpålagt undervisning på nær 8 uker i ett eller flere fag. Jeg tar det for gitt at dette er tilfelle siden elever hevder det. Hvis det er slik at de faktisk har fått undervisning i fagene, men ikke selv har oppfattet det, er det enda mer graverende. Hvor motiverende er det for ungdom å bli nedlesset med oppgaver og innlev...
2 kommentarer
Les mer

Det nytter ikke å male karmen på et knust vindu

I skoledebatten går ting gjerne i loop. På et eller annet tidspunkt kommer gamle diskusjoner opp igjen og opp igjen. Hvor mange ganger skal vi for eksempel diskutere russetid, eksamen, karakterer og lekser? Jeg har skrevet om lekser flere ganger og hevder det samme nå: Lekser fungerer dårlig! NTNU slår fast i ny forskning at lekser er demotiverende for 84% av elevene. Dette viser seg blant annet ved økt stress og psykisk uhelse, sosial skjevhet og demotivasjon. Selv om flere og flere skoler sikter mot å bli leksefrie, ser det likevel ikke ut for at forskning og elevstemmer klarer å bryte igjennom ekkokammeret av leksetilhengere. Kommentarfeltet, som sikkert også kommer til dette innlegget, fylles raskt opp med argumenter om late elever, toppinggenerasjon og en skole i forfall. Samtidig er det kanskje grunn til å spørre: Hvis lekser virkelig hadde fungert etter hensikten burde vi kanskje se større grad av prestasjoner og motivasjon blant elevene? Selv om forskning peker mot en leksef...
Legg inn en kommentar
Les mer