“Ikke avlys eksamen” skriver Aftenposten 28.01.2022 på lederplass. Avisen viser en merkelig argumentasjon for sitt standpunkt ved å liste opp det elevene har mistet av undervisning de siste årene, i tillegg til manglende kontinuitet på grunn av ulike perioder med rødt nivå, kohorter og trafikklysmodell. Deretter hevder avisen at det å avlyse årets eksamen vil være en fallitterklæring på vegne av undervisningen. Og til slutt skriver leder at eksamen ikke skal være en straff, men en motivasjon for vurdering uten trynetillegg. Omtrent 5 minutter etter at Utdanningsdirektoratet har gjort sin vurdering og anbefalt å avlyse årets eksamener, oppdaterer Aftenposten meningen sin med overskriften "Absurd anbefaling av Utdanningsdirektoratet", og at kunnskapsministeren ikke bør lytte til 40.000 elever og sitt fagdirektorat...
Det er kanskje ikke et overraskende standpunkt fra avisens side, men kanskje en smule arrogant. Særlig når argumentene er så svake. Det er ikke lett å se hva leder egentlig mener bortsett fra at eksamen ikke bør avlyses siden argumentene slår hverandre ihjel. Avisen er enig i at elevene ikke har fått fullgod opplæring, men vil snarere derfor gjennomføre eksamen. En logisk konsekvens av manglende opplæring er jo at eksamen ikke blir rettferdig og derfor ikke måler det den skal måle. Eksamen skal gjennomføres for å avdekke elevenes kompetanse, ikke for å teste manglende kompetanse. Særlig ikke når utgangspunktet er at pandemien har skapt ulike forutsetninger for å gjennomføre eksamen.
Aftenposten viser heller ingen tiltro til elevene og deres situasjon ved å prøve seg med at eksamen er motivasjon, og en måte for skolen å ta hverdagen tilbake på. At eksamen er den hverdagen elevene vil tilbake til etter en pandemi tør jeg påstå ikke er elevenes største motivasjonsfaktor. Snarere er det grunn til å tro at god opplæring og et langsiktig arbeid mot standpunkt til våren er det. Leder viser også mistillit til lærernes vurderingsevne ved å vise til at eksamen trumfer trynetillegg og for høye standpunktkarakterer.
En ansvarlig kunnskapsminister bør i år som de foregående årene avlyse årets sentralt gitte skriftlige eksamener. Elevene har allerede gitt tilbakemelding om ulik og varierende kvalitet på opplæringen, og forutsetninger for en rettferdig eksamen er derfor ikke til stede. Når det gjelder lokalt gitt muntlig eksamen kan det være for tidlig å si noe om gjennomføring eller avlysning. Denne er bedre å gjennomføre da den baserer seg på hva elevene faktisk har lært, og ikke motsatt.
Så her bommer Aftenposten veldig – eksamensgjennomføring i år er faktisk straff!
Øving og trening er viktig uansett hva vi driver med her i verden. Og det skal mye øving til for å bli god. Alle som trener eller spiller et instrument aksepterer dette premisset, og derfor samles barn og unge til treninger og øvinger flere ganger i uken. Ber du derimot barnet gå ut å øve alene er ikke entusiasmen like stor. Det gir motivasjon å gjøre noe vi liker sammen. Og det vi ikke liker å gjøre er i hvert fall bedre å gjøre sammen med noen. Konstruksjonen av pålagt arbeid man skal gjøre hjemme feiler kanskje på hoppkanten. Lekser mangler den sosiale profilen barn og unge er vant til læring har. I en sosial kontekst kan egen konsentrasjon og fordypning nemlig velges for kortere eller lengre tid før man kan oppsøke fellesskapet igjen. Hjemmelekser åpner ikke for dette – ikke for alle. Det er for de fleste en ensom øvelse som ofte ikke er tilpasset den enkelte, og hvor hjelp fra foreldre er særdeles ulikt fra hjem til hjem. Det er grunnen til at lekser bygger sosial skjevhet fremf...
Kommentarer
Legg inn en kommentar