Gå til hovedinnhold

Jo Aftenposten - eksamen i år vil være en straff!

“Ikke avlys eksamen” skriver Aftenposten 28.01.2022 på lederplass. Avisen viser en merkelig argumentasjon for sitt standpunkt ved å liste opp det elevene har mistet av undervisning de siste årene, i tillegg til manglende kontinuitet på grunn av ulike perioder med rødt nivå, kohorter og trafikklysmodell. Deretter hevder avisen at det å avlyse årets eksamen vil være en fallitterklæring på vegne av undervisningen. Og til slutt skriver leder at eksamen ikke skal være en straff, men en motivasjon for vurdering uten trynetillegg. Omtrent 5 minutter etter at Utdanningsdirektoratet har gjort sin vurdering og anbefalt å avlyse årets eksamener, oppdaterer Aftenposten meningen sin med overskriften "Absurd anbefaling av Utdanningsdirektoratet", og at kunnskapsministeren ikke bør lytte til 40.000 elever og sitt fagdirektorat... Det er kanskje ikke et overraskende standpunkt fra avisens side, men kanskje en smule arrogant. Særlig når argumentene er så svake. Det er ikke lett å se hva leder egentlig mener bortsett fra at eksamen ikke bør avlyses siden argumentene slår hverandre ihjel. Avisen er enig i at elevene ikke har fått fullgod opplæring, men vil snarere derfor gjennomføre eksamen. En logisk konsekvens av manglende opplæring er jo at eksamen ikke blir rettferdig og derfor ikke måler det den skal måle. Eksamen skal gjennomføres for å avdekke elevenes kompetanse, ikke for å teste manglende kompetanse. Særlig ikke når utgangspunktet er at pandemien har skapt ulike forutsetninger for å gjennomføre eksamen. Aftenposten viser heller ingen tiltro til elevene og deres situasjon ved å prøve seg med at eksamen er motivasjon, og en måte for skolen å ta hverdagen tilbake på. At eksamen er den hverdagen elevene vil tilbake til etter en pandemi tør jeg påstå ikke er elevenes største motivasjonsfaktor. Snarere er det grunn til å tro at god opplæring og et langsiktig arbeid mot standpunkt til våren er det. Leder viser også mistillit til lærernes vurderingsevne ved å vise til at eksamen trumfer trynetillegg og for høye standpunktkarakterer. En ansvarlig kunnskapsminister bør i år som de foregående årene avlyse årets sentralt gitte skriftlige eksamener. Elevene har allerede gitt tilbakemelding om ulik og varierende kvalitet på opplæringen, og forutsetninger for en rettferdig eksamen er derfor ikke til stede. Når det gjelder lokalt gitt muntlig eksamen kan det være for tidlig å si noe om gjennomføring eller avlysning. Denne er bedre å gjennomføre da den baserer seg på hva elevene faktisk har lært, og ikke motsatt. Så her bommer Aftenposten veldig – eksamensgjennomføring i år er faktisk straff!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Avlyses eksamen, - det går nok greit!

Jeg har idag et tilsvar i VG på Sanna Sarromaas kronikk om eksamen (01.02.2021). Jo flere uker som går mot vår blir lærere og elever mer og mer utålmodige. Hva bestemmer kunnskapsminister Guri Mellby seg for: Blir det eksamen i år eller ikke? Mens Mellby er usikker og gruer seg for å ta en avgjørelse av frykt for å forskjellsbehandling av ulike elevkull, går debatten i ulike medier. Sist ute er Sanna Sarromaa i VG 1.2.20, med den fiffige undertittelen: Vil du bli en populær lærer? Din tid er nå. Som nordmann er det lett å bli provosert av Sarromaa, og det er nok mye av hensikten. Her levnes liten nåde. Snille lærere, unge lærere og late unger er fy. Eksamen er visstnok livsviktig for å sette disse på plass. Men hvor viktig er egentlig eksamen? I norsk skole er underveisvurdering og standpunktkarakterer den bærende vurderingsformen. Vurdering gjennom hele skoleløpet er viktig for at elevene skal lære. I revidert vurderingsforskrift skal faktisk «vurdering bidra til læringslyst». H

Er høyere utdanning en uforanderlig størrelse?

I VG mandag 28.02.2022 skriver Anders Folkestad og Torbjørn Ryssevik at eksamen er mer enn en kunnskapsprøve. De to, som underskriver som tidligere lektorer og tillitsvalgte, mener begrunnelsen for avlysning av årets eksamen er svak. Dessverre gir ikke forfatterne noen nærmere argumentasjon for gjennomføring av eksamen enn løse floskler om at eksamen er motiverende og at den er viktig som trening til høyere utdanning. Å argumentere for eksamen som trening er dårlig pedagogikk, men når de argumenterer for eksamen som motivasjonsfaktor blir det nærmest latterlig. Jeg tror de fleste som har tatt eksamen eller en fagprøve, og det gjelder de fleste av oss, gjerne finner motivasjon gjennom helt andre ting enn eksamen. Kanskje det meste annet enn eksamen … Kronikkens overskrift er egentlig misvisende med tanke på budskapet til forfatterne. En skulle tro at den handlet om hva eksamen er, og hvordan den er noe mer enn en kunnskapsprøve. I liten grad fremkommer dette. Egentlig skriver forfatter

Ja til læringsrom

Begrepet læringstrykk hentes fortsatt frem når noen skal fronte at de satser på læring, en pedagogisk praksis, et satsingsområde eller noe som «virker». Jeg tviler ikke på at hensikten er god når man hevder at man «satser» på læringstrykk, men jeg stusser fortsatt over hva det egentlig skal bety.         Are Turmo ved ILS (2011) kaller læringstrykk «ytre krav og forventninger som kommer fra læreren». Men, i denne forståelsen kan det ligge mange tvetydige meninger. Er disse ytre forventningene av det gode for den enkeltes utvikling, eller ligger det her en annen agenda på lur. For skoler å måtte si at de satser på læring burde være unødvendig. Faktisk er det litt bekymringsfullt hvis rektorer må uttrykke at læring er et satsingsområde på deres skole. Å trykke, presse på eller pushe noe er ikke i utgangspunktet så positivt når det kommer til barns læring. For et års tid siden skrev en lærer i VG om hennes forståelse av læringstrykk som et uhyre som var avfødt av mål og testsystemet som k