Gå til hovedinnhold

Digital inkompetanse?

Er det slik at skolen krever at alle elever er digitalt kompetente, men ikke at lærerne er det? 

De siste dagene har det kommet frem at mange elever på høyere årstrinn har klaget på manglende oppfølging av skolen i hjemmeundervisningen (Dagsavisen onsdag 6. mai). Flere elever skriver at de ikke har hatt undervisning i enkelte fag i det hele tatt! De kritiserer manglende digital kommunikasjon og relasjon til lærer og medelever. Samtidig har de blitt nedlesset av oppgaver og innleveringer av de samme lærerne. 

Det kan være grunn til å stille et spørsmålstegn ved skoleleders oversikt og skolens rutiner hvis klasser ikke har fått lovpålagt undervisning på nær 8 uker i ett eller flere fag. Jeg tar det for gitt at dette er tilfelle siden elever hevder det. Hvis det er slik at de faktisk har fått undervisning i fagene, men ikke selv har oppfattet det, er det enda mer graverende. Hvor motiverende er det for ungdom å bli nedlesset med oppgaver og innleveringer uten veiledning eller sosiale diskusjoner rundt innholdet i ukesvis?  

I forrige blogginnlegg skrev jeg at det er umulig å utsette fagfornyelsen. Heldigvis uttrykte kunnskapsministeren sammen med organisasjonene Utdanningsforbundet, Norsk lektorlag med flere det samme. Den er allerede i gang.  

Men, arbeidet med fagfornyelsen avslører åpenbart noen store utfordringer for fremtidens skole.

I følge elevene i innlegget avslører denne hjemmeundervisningsperioden at enkelte lærere ikke er i stand til å koble seg på teams, zoom eller lignende. De klarer rett og slett ikke å kommunisere med - eller følge opp elevene digitalt. (Det kan vel ikke være at enkelte lærere ikke gidder?) Dette er alarmerende. I fagfornyelsen blir digital kompetanse særdeles viktig. Det er vanskelig å se for seg at lærere i fremtidens skole ikke evner å gi elever digital undervisning eller legge til rette for at elevene lærer digitalt. Om noen år finner vi kanskje ikke mange tradisjonelle, fysiske læremidler igjen (for å sette det på spissen da). Hva skal man som lærer gjøre da når en ny pandemi kommer. 

Utdanningsmyndighetene satser stort på såkalt "profesjonsfaglig digital kompetanse" for lærere. Jeg tenker som ansatt i byråkratiet at man må ha jobbet lenge borte fra skolen for å kunne komme på en så tørr tittel :-). Særlig når en slik kompetanse innebærer kreativitet, innovasjon og forberedelse til en enda mer digital fremtid som lærer. Utdanningsdirektoratet forklarer at profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK) "handler om å forstå samspillet mellom samfunn, lærerrolle og teknologi." Det er altså ikke noe lite og snevert vi snakker om. 

Noe av det viktigste jeg mener udir fremhever er når de skriver at PfDK "handler om å legge til rette for elevenes ulike forløp, men også om å forstå lærerrollen på en ny måte i undervisningsrommet". 

Den digitale kompetansen er ikke å sende oppgaver og tekster på epost til elevene, men å utvikle elevenes læring på nye og effektive måter som inspirere og fremmer ny forståelse og innsikt uansett avstand i tid og rom. 

Dette kommer som en malurt i begeret etter at skoler og lærere landet over hylles for å ha konvertert til digital hjemmeskole over natten. Skal vi tro elevene som uttalte seg til Dagsavisen har noen lærere og skoler et stykke å gå her.  


Kommentarer

  1. Interessant innlegg! Hvor mange elever hadde du i klassen, faggruppa di, sist du underviste.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei. Vi hadde storgruppe på opp til 75 elever på teamet, avhengig av kullstørrelse. Vanlig størrelse på time/økt var 32-33 elever. Hele teamet hadde ansvar for de 75. Skoler som har enkeltlærere med eneansvar for et fag så tror jeg ikke det er bra eller bærekraftig. Med eneansvar for flere hundre elever så er det manglende skolelederansvar. Da faller muligheten for både faglig og relasjonell oppfølging.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Avlyses eksamen, - det går nok greit!

Jeg har idag et tilsvar i VG på Sanna Sarromaas kronikk om eksamen (01.02.2021). Jo flere uker som går mot vår blir lærere og elever mer og mer utålmodige. Hva bestemmer kunnskapsminister Guri Mellby seg for: Blir det eksamen i år eller ikke? Mens Mellby er usikker og gruer seg for å ta en avgjørelse av frykt for å forskjellsbehandling av ulike elevkull, går debatten i ulike medier. Sist ute er Sanna Sarromaa i VG 1.2.20, med den fiffige undertittelen: Vil du bli en populær lærer? Din tid er nå. Som nordmann er det lett å bli provosert av Sarromaa, og det er nok mye av hensikten. Her levnes liten nåde. Snille lærere, unge lærere og late unger er fy. Eksamen er visstnok livsviktig for å sette disse på plass. Men hvor viktig er egentlig eksamen? I norsk skole er underveisvurdering og standpunktkarakterer den bærende vurderingsformen. Vurdering gjennom hele skoleløpet er viktig for at elevene skal lære. I revidert vurderingsforskrift skal faktisk «vurdering bidra til læringslyst». H

Er høyere utdanning en uforanderlig størrelse?

I VG mandag 28.02.2022 skriver Anders Folkestad og Torbjørn Ryssevik at eksamen er mer enn en kunnskapsprøve. De to, som underskriver som tidligere lektorer og tillitsvalgte, mener begrunnelsen for avlysning av årets eksamen er svak. Dessverre gir ikke forfatterne noen nærmere argumentasjon for gjennomføring av eksamen enn løse floskler om at eksamen er motiverende og at den er viktig som trening til høyere utdanning. Å argumentere for eksamen som trening er dårlig pedagogikk, men når de argumenterer for eksamen som motivasjonsfaktor blir det nærmest latterlig. Jeg tror de fleste som har tatt eksamen eller en fagprøve, og det gjelder de fleste av oss, gjerne finner motivasjon gjennom helt andre ting enn eksamen. Kanskje det meste annet enn eksamen … Kronikkens overskrift er egentlig misvisende med tanke på budskapet til forfatterne. En skulle tro at den handlet om hva eksamen er, og hvordan den er noe mer enn en kunnskapsprøve. I liten grad fremkommer dette. Egentlig skriver forfatter

Dreper skolen kreativiteten?

Den Ungarsk-Amerikanske psykologen Mihaly Csikzentmihaly har skrevet fantastisk om flere ting. En av disse tingene er kreativitet. Han sier at mennesker som jobber kreativt er gladere enn andre, at de opplever livet som mer meningsfullt og har følelsen av at de er en del av noe større.    " of all human activities , creativity comes closest to providing the fulfillment we all hope to get in our lives.”   Å være kreativ kan være å "se" nye ting. Enten å se noe nytt i noe allerede eksisterende eller å transformere noe eksisterende til noe helt nytt. Csikzentmihaly sier at kreative personer ser ut til å kunne kombinere to ting: Nysgjerrighet og driv – de evner å bli oppslukt i noe. De ser etter mønster der andre ser kaos, og prøver å skape orden og ikke minst koblinger mellom ulike kunnskapsområder. Dette er ikke bare en individuell ferdighet, snarere oftest en kollektiv. Kreative utvikling skjer ofte ved at mange tenker nye idéer sammen og inspire