Gå til hovedinnhold

Digital inkompetanse?

Er det slik at skolen krever at alle elever er digitalt kompetente, men ikke at lærerne er det? 

De siste dagene har det kommet frem at mange elever på høyere årstrinn har klaget på manglende oppfølging av skolen i hjemmeundervisningen (Dagsavisen onsdag 6. mai). Flere elever skriver at de ikke har hatt undervisning i enkelte fag i det hele tatt! De kritiserer manglende digital kommunikasjon og relasjon til lærer og medelever. Samtidig har de blitt nedlesset av oppgaver og innleveringer av de samme lærerne. 

Det kan være grunn til å stille et spørsmålstegn ved skoleleders oversikt og skolens rutiner hvis klasser ikke har fått lovpålagt undervisning på nær 8 uker i ett eller flere fag. Jeg tar det for gitt at dette er tilfelle siden elever hevder det. Hvis det er slik at de faktisk har fått undervisning i fagene, men ikke selv har oppfattet det, er det enda mer graverende. Hvor motiverende er det for ungdom å bli nedlesset med oppgaver og innleveringer uten veiledning eller sosiale diskusjoner rundt innholdet i ukesvis?  

I forrige blogginnlegg skrev jeg at det er umulig å utsette fagfornyelsen. Heldigvis uttrykte kunnskapsministeren sammen med organisasjonene Utdanningsforbundet, Norsk lektorlag med flere det samme. Den er allerede i gang.  

Men, arbeidet med fagfornyelsen avslører åpenbart noen store utfordringer for fremtidens skole.

I følge elevene i innlegget avslører denne hjemmeundervisningsperioden at enkelte lærere ikke er i stand til å koble seg på teams, zoom eller lignende. De klarer rett og slett ikke å kommunisere med - eller følge opp elevene digitalt. (Det kan vel ikke være at enkelte lærere ikke gidder?) Dette er alarmerende. I fagfornyelsen blir digital kompetanse særdeles viktig. Det er vanskelig å se for seg at lærere i fremtidens skole ikke evner å gi elever digital undervisning eller legge til rette for at elevene lærer digitalt. Om noen år finner vi kanskje ikke mange tradisjonelle, fysiske læremidler igjen (for å sette det på spissen da). Hva skal man som lærer gjøre da når en ny pandemi kommer. 

Utdanningsmyndighetene satser stort på såkalt "profesjonsfaglig digital kompetanse" for lærere. Jeg tenker som ansatt i byråkratiet at man må ha jobbet lenge borte fra skolen for å kunne komme på en så tørr tittel :-). Særlig når en slik kompetanse innebærer kreativitet, innovasjon og forberedelse til en enda mer digital fremtid som lærer. Utdanningsdirektoratet forklarer at profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK) "handler om å forstå samspillet mellom samfunn, lærerrolle og teknologi." Det er altså ikke noe lite og snevert vi snakker om. 

Noe av det viktigste jeg mener udir fremhever er når de skriver at PfDK "handler om å legge til rette for elevenes ulike forløp, men også om å forstå lærerrollen på en ny måte i undervisningsrommet". 

Den digitale kompetansen er ikke å sende oppgaver og tekster på epost til elevene, men å utvikle elevenes læring på nye og effektive måter som inspirere og fremmer ny forståelse og innsikt uansett avstand i tid og rom. 

Dette kommer som en malurt i begeret etter at skoler og lærere landet over hylles for å ha konvertert til digital hjemmeskole over natten. Skal vi tro elevene som uttalte seg til Dagsavisen har noen lærere og skoler et stykke å gå her.  


Kommentarer

  1. Interessant innlegg! Hvor mange elever hadde du i klassen, faggruppa di, sist du underviste.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei. Vi hadde storgruppe på opp til 75 elever på teamet, avhengig av kullstørrelse. Vanlig størrelse på time/økt var 32-33 elever. Hele teamet hadde ansvar for de 75. Skoler som har enkeltlærere med eneansvar for et fag så tror jeg ikke det er bra eller bærekraftig. Med eneansvar for flere hundre elever så er det manglende skolelederansvar. Da faller muligheten for både faglig og relasjonell oppfølging.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Bevisstløse lekser?

Øving og trening er viktig uansett hva vi driver med her i verden. Og det skal mye øving til for å bli god. Alle som trener eller spiller et instrument aksepterer dette premisset, og derfor samles barn og unge til treninger og øvinger flere ganger i uken. Ber du derimot barnet gå ut å øve alene er ikke entusiasmen like stor. Det gir motivasjon å gjøre noe vi liker sammen. Og det vi ikke liker å gjøre er i hvert fall bedre å gjøre sammen med noen. Konstruksjonen av pålagt arbeid man skal gjøre hjemme feiler kanskje på hoppkanten. Lekser mangler den sosiale profilen barn og unge er vant til læring har. I en sosial kontekst kan egen konsentrasjon og fordypning nemlig velges for kortere eller lengre tid før man kan oppsøke fellesskapet igjen. Hjemmelekser åpner ikke for dette – ikke for alle. Det er for de fleste en ensom øvelse som ofte ikke er tilpasset den enkelte, og hvor hjelp fra foreldre er særdeles ulikt fra hjem til hjem. Det er grunnen til at lekser bygger sosial skjevhet fremf...

Det nytter ikke å male karmen på et knust vindu

I skoledebatten går ting gjerne i loop. På et eller annet tidspunkt kommer gamle diskusjoner opp igjen og opp igjen. Hvor mange ganger skal vi for eksempel diskutere russetid, eksamen, karakterer og lekser? Jeg har skrevet om lekser flere ganger og hevder det samme nå: Lekser fungerer dårlig! NTNU slår fast i ny forskning at lekser er demotiverende for 84% av elevene. Dette viser seg blant annet ved økt stress og psykisk uhelse, sosial skjevhet og demotivasjon. Selv om flere og flere skoler sikter mot å bli leksefrie, ser det likevel ikke ut for at forskning og elevstemmer klarer å bryte igjennom ekkokammeret av leksetilhengere. Kommentarfeltet, som sikkert også kommer til dette innlegget, fylles raskt opp med argumenter om late elever, toppinggenerasjon og en skole i forfall. Samtidig er det kanskje grunn til å spørre: Hvis lekser virkelig hadde fungert etter hensikten burde vi kanskje se større grad av prestasjoner og motivasjon blant elevene? Selv om forskning peker mot en leksef...

Digital pandemi

«Nød lærer naken kvinne å spinne sies det». Det gamle visdomsordet er i disse dager ganske treffende. Krise gjør en kreativ! For kort tid siden skrev jeg et blogginnlegg om viktigheten av kreativitet. Professor Michael Fullan, en av opphavsmennene bak forståelsen av begrepet dybdelæring i skolen, fremhever kreativitet som en sentral del av innholdet i dybdelæringsbegrepet. Dybdelæring er som mange vet et nøkkelord i forbindelse med innføring av nye læreplaner. Utdanningsdirektoratet definerer at dybdelæring innebærer at vi reflekterer over egen læring og bruker det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre. Og plutselig er en slik ukjent situasjon over oss. Over natten blir hele samfunnet omtrent stengt ned. Krisetiden vi er inne i blir et surrealistisk prosjekt midt i vår virkelighet, med en åpenbar problemstilling som må løses. Måten vi skal løse den på er å jobbe både alene og sammen med andre, tenke både i og utenfor boksen, prøve ...