Gå til hovedinnhold

Hvordan er elevsynet?

Sist uke postet jeg innlegget "Digital inkompetanse?". Jeg var usikker på om det var lurt å mene noe om dårlige erfaringer elever har hatt med skolen og lærerne sine i løpet av hjemmeskoletiden. Det er fort gjort å tråkke noen på tærne.

Jeg stilte spørsmål ved om det var digital inkompetanse som var grunnen til at flere elever uttrykte at de ikke hadde hatt undervisning eller kontakt med lærere i ett eller flere fag på åtte uker. Kritiske kommentarer pekte på at mange lærere hadde barn hjemme, andre pekte på store klasser, og andre igjen på at mange faglærere hadde alle elever på en skole i ett fag og at det ikke var mulig å imøtekomme alle. Dette er selvsagt forståelige argumenter.

Mitt hovedanliggende var ikke å mynte dette på lærere generelt, men enkelte lærere, og særlig på skoleledelsen. De ledere som tillater at elevene ikke får oppfølging gjennom 8 uker bør se på hvordan man organiserer opplæringen på skolen. Det er for eksempel ikke fornuftig å sette en faglærer til ett fag og 400 elever. Hvilken mulighet har man da til å følge opp den enkelte i faget?  

Mange skoler og lærere har gjort en formidabel innsats disse ukene. Rett borti gata er en skole som nettopp gjør det. Mandag 11. mai var statsministeren på åpningen av en Osloskole. Elevene skrøt av at skolen og lærerne hadde ringt dem nærmest daglig, hatt møter med elevgrupper, ringt foreldre med mer. Rektor hyllet sine ansatte som hadde tatt ansvar og fulgt opp både faglig og sosialt. Det kan jeg som far til barn på den skolen skrive under på. Det er intet mindre enn imponerende. I reportasjen uttrykte elevene likevel at de var glade for å være tilbake på skolen. Det sosial sidene ved skolen er vanskelig å erstatte. Elevene nevnte selv at hjemmeskole hadde fungert fordi lærerne og skoleledelsen var opptatt av at alle elever skulle ha kontakt med lærerne sine. Ikke bare for å ivareta det faglige, men mest for å beholde trygge og gode relasjoner, snakke om hvordan de hadde, følelser rundt situasjonen osv.

Som jeg har skrevet om tidligere henger den faglige og sosiale oppfølgingen uløselig sammen. Skal vi lykkes faglig, må vi lykkes sosialt utrykker elevene. "Vi må kjenne at læreren bryr seg om oss som mennesker, ikke bare som lærende vesener i fag." Dette er kanskje selvsagt for alle lærere. Samtidig, nevner elevene det nok fortsatt fordi de ikke føler at skolen alltid ser dette. Det har i bunn og grunn med hvilket elevsyn vi har. Men, enda viktigere - hvilke konsekvenser vårt elevsyn får for oppfølgingen av hver enkelt elev.   

Sist ukes innlegg viser at når gruppen eller flokken vår blir angrepet så reagerer vi. Kanskje særlig om vi føler oss personlig angrepet, elle kjenner et stikk av sannhet. Jeg ble av en ble beskyldt for å blande faglig, digital og relasjonell oppfølging (som om det fantes noe alternativ i denne perioden...), eller at jeg ikke skjønte hvor mange elever lærerne har. Det som var verst var da jeg av en ble beskyldt for å ha et dårlig menneskesyn...

Elever må akseptere å bli vurdert for sine faglige prestasjoner i mange fag gjennom hele skoleåret. I tillegg blir de vurdert for orden og oppførsel, hvordan de bidrar sosialt og tar vare på hverandre. De blir kort sagt vurdert og evaluert hele tiden. Vi lærer elevene å ta konstruktiv kritikk for å bli bedre, eller å motta læringsfremmende tilbakemeldinger. Hvilke tilbakemeldinger får lærere og gir lærere hverandre? Er denne konstruktiv eller alltid positiv?

Jeg tror det er viktig å trekke frem elevsynet vårt når vi står i utfordrende situasjoner. Tåler det da å bli testet? Jeg håper det. Siste del av prinsipper for opplæringen i overordnet del tydeliggjør at dette alltid vil være noe som er i utvikling:

Det er gjennom det daglige møtet mellom elever og lærere at skolens brede formål blir realisert. Lærere vil i konkrete opplæringssituasjoner oppleve spenninger mellom ulike formål og verdier. De må hele tiden gjøre krevende avveininger mellom hensynet til den enkelte elev og hensynet til fellesskapet, mellom å støtte og stille krav, mellom skolehverdagen her og nå og arbeidet med å forberede for framtiden. Alle elever er ulike, og hva som er elevens beste, er et kjernespørsmål i all opplæring. Dette spørsmålet må besvares på nytt hver dag av alle som jobber i skolen.   
 

God helg!

 

 

 

 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Avlyses eksamen, - det går nok greit!

Jeg har idag et tilsvar i VG på Sanna Sarromaas kronikk om eksamen (01.02.2021). Jo flere uker som går mot vår blir lærere og elever mer og mer utålmodige. Hva bestemmer kunnskapsminister Guri Mellby seg for: Blir det eksamen i år eller ikke? Mens Mellby er usikker og gruer seg for å ta en avgjørelse av frykt for å forskjellsbehandling av ulike elevkull, går debatten i ulike medier. Sist ute er Sanna Sarromaa i VG 1.2.20, med den fiffige undertittelen: Vil du bli en populær lærer? Din tid er nå. Som nordmann er det lett å bli provosert av Sarromaa, og det er nok mye av hensikten. Her levnes liten nåde. Snille lærere, unge lærere og late unger er fy. Eksamen er visstnok livsviktig for å sette disse på plass. Men hvor viktig er egentlig eksamen? I norsk skole er underveisvurdering og standpunktkarakterer den bærende vurderingsformen. Vurdering gjennom hele skoleløpet er viktig for at elevene skal lære. I revidert vurderingsforskrift skal faktisk «vurdering bidra til læringslyst». H...

Dreper skolen kreativiteten?

Den Ungarsk-Amerikanske psykologen Mihaly Csikzentmihaly har skrevet fantastisk om flere ting. En av disse tingene er kreativitet. Han sier at mennesker som jobber kreativt er gladere enn andre, at de opplever livet som mer meningsfullt og har følelsen av at de er en del av noe større.    " of all human activities , creativity comes closest to providing the fulfillment we all hope to get in our lives.”   Å være kreativ kan være å "se" nye ting. Enten å se noe nytt i noe allerede eksisterende eller å transformere noe eksisterende til noe helt nytt. Csikzentmihaly sier at kreative personer ser ut til å kunne kombinere to ting: Nysgjerrighet og driv – de evner å bli oppslukt i noe. De ser etter mønster der andre ser kaos, og prøver å skape orden og ikke minst koblinger mellom ulike kunnskapsområder. Dette er ikke bare en individuell ferdighet, snarere oftest en kollektiv. Kreative utvikling skjer ofte ved at mange tenker nye idée...

Er høyere utdanning en uforanderlig størrelse?

I VG mandag 28.02.2022 skriver Anders Folkestad og Torbjørn Ryssevik at eksamen er mer enn en kunnskapsprøve. De to, som underskriver som tidligere lektorer og tillitsvalgte, mener begrunnelsen for avlysning av årets eksamen er svak. Dessverre gir ikke forfatterne noen nærmere argumentasjon for gjennomføring av eksamen enn løse floskler om at eksamen er motiverende og at den er viktig som trening til høyere utdanning. Å argumentere for eksamen som trening er dårlig pedagogikk, men når de argumenterer for eksamen som motivasjonsfaktor blir det nærmest latterlig. Jeg tror de fleste som har tatt eksamen eller en fagprøve, og det gjelder de fleste av oss, gjerne finner motivasjon gjennom helt andre ting enn eksamen. Kanskje det meste annet enn eksamen … Kronikkens overskrift er egentlig misvisende med tanke på budskapet til forfatterne. En skulle tro at den handlet om hva eksamen er, og hvordan den er noe mer enn en kunnskapsprøve. I liten grad fremkommer dette. Egentlig skriver forfatter...