Sist uke postet jeg innlegget "Digital inkompetanse?". Jeg var
usikker på om det var lurt å mene noe om dårlige erfaringer elever har hatt med
skolen og lærerne sine i løpet av hjemmeskoletiden. Det er fort gjort å
tråkke noen på tærne.
Jeg stilte spørsmål ved om det var digital inkompetanse som var grunnen til at flere elever uttrykte at de ikke hadde hatt undervisning eller kontakt med lærere i ett eller flere fag på åtte uker. Kritiske kommentarer pekte på at mange lærere hadde barn hjemme, andre pekte på store klasser, og andre igjen på at mange faglærere hadde alle elever på en skole i ett fag og at det ikke var mulig å imøtekomme alle. Dette er selvsagt forståelige argumenter.
Mitt hovedanliggende var ikke å mynte dette på lærere generelt, men enkelte lærere, og særlig på skoleledelsen. De ledere som tillater at elevene ikke får oppfølging gjennom 8 uker bør se på hvordan man organiserer opplæringen på skolen. Det er for eksempel ikke fornuftig å sette en faglærer til ett fag og 400 elever. Hvilken mulighet har man da til å følge opp den enkelte i faget?
Mange skoler og lærere har gjort en formidabel innsats disse ukene. Rett borti gata er en skole som nettopp gjør det. Mandag 11. mai var statsministeren på åpningen av en Osloskole. Elevene skrøt av at skolen og lærerne hadde ringt dem nærmest daglig, hatt møter med elevgrupper, ringt foreldre med mer. Rektor hyllet sine ansatte som hadde tatt ansvar og fulgt opp både faglig og sosialt. Det kan jeg som far til barn på den skolen skrive under på. Det er intet mindre enn imponerende. I reportasjen uttrykte elevene likevel at de var glade for å være tilbake på skolen. Det sosial sidene ved skolen er vanskelig å erstatte. Elevene nevnte selv at hjemmeskole hadde fungert fordi lærerne og skoleledelsen var opptatt av at alle elever skulle ha kontakt med lærerne sine. Ikke bare for å ivareta det faglige, men mest for å beholde trygge og gode relasjoner, snakke om hvordan de hadde, følelser rundt situasjonen osv.
Som jeg har skrevet om tidligere henger den faglige og sosiale oppfølgingen uløselig sammen. Skal vi lykkes faglig, må vi lykkes sosialt utrykker elevene. "Vi må kjenne at læreren bryr seg om oss som mennesker, ikke bare som lærende vesener i fag." Dette er kanskje selvsagt for alle lærere. Samtidig, nevner elevene det nok fortsatt fordi de ikke føler at skolen alltid ser dette. Det har i bunn og grunn med hvilket elevsyn vi har. Men, enda viktigere - hvilke konsekvenser vårt elevsyn får for oppfølgingen av hver enkelt elev.
Sist ukes innlegg viser at når gruppen eller flokken vår blir angrepet så reagerer vi. Kanskje særlig om vi føler oss personlig angrepet, elle kjenner et stikk av sannhet. Jeg ble av en ble beskyldt for å blande faglig, digital og relasjonell oppfølging (som om det fantes noe alternativ i denne perioden...), eller at jeg ikke skjønte hvor mange elever lærerne har. Det som var verst var da jeg av en ble beskyldt for å ha et dårlig menneskesyn...
Elever må akseptere å bli vurdert for sine faglige prestasjoner i mange fag gjennom hele skoleåret. I tillegg blir de vurdert for orden og oppførsel, hvordan de bidrar sosialt og tar vare på hverandre. De blir kort sagt vurdert og evaluert hele tiden. Vi lærer elevene å ta konstruktiv kritikk for å bli bedre, eller å motta læringsfremmende tilbakemeldinger. Hvilke tilbakemeldinger får lærere og gir lærere hverandre? Er denne konstruktiv eller alltid positiv?
Jeg tror det er viktig å trekke frem elevsynet vårt når vi står i utfordrende situasjoner. Tåler det da å bli testet? Jeg håper det. Siste del av prinsipper for opplæringen i overordnet del tydeliggjør at dette alltid vil være noe som er i utvikling:
Det er gjennom det daglige møtet mellom elever og lærere at skolens brede formål blir realisert. Lærere vil i konkrete opplæringssituasjoner oppleve spenninger mellom ulike formål og verdier. De må hele tiden gjøre krevende avveininger mellom hensynet til den enkelte elev og hensynet til fellesskapet, mellom å støtte og stille krav, mellom skolehverdagen her og nå og arbeidet med å forberede for framtiden. Alle elever er ulike, og hva som er elevens beste, er et kjernespørsmål i all opplæring. Dette spørsmålet må besvares på nytt hver dag av alle som jobber i skolen.
God helg!
Jeg stilte spørsmål ved om det var digital inkompetanse som var grunnen til at flere elever uttrykte at de ikke hadde hatt undervisning eller kontakt med lærere i ett eller flere fag på åtte uker. Kritiske kommentarer pekte på at mange lærere hadde barn hjemme, andre pekte på store klasser, og andre igjen på at mange faglærere hadde alle elever på en skole i ett fag og at det ikke var mulig å imøtekomme alle. Dette er selvsagt forståelige argumenter.
Mitt hovedanliggende var ikke å mynte dette på lærere generelt, men enkelte lærere, og særlig på skoleledelsen. De ledere som tillater at elevene ikke får oppfølging gjennom 8 uker bør se på hvordan man organiserer opplæringen på skolen. Det er for eksempel ikke fornuftig å sette en faglærer til ett fag og 400 elever. Hvilken mulighet har man da til å følge opp den enkelte i faget?
Mange skoler og lærere har gjort en formidabel innsats disse ukene. Rett borti gata er en skole som nettopp gjør det. Mandag 11. mai var statsministeren på åpningen av en Osloskole. Elevene skrøt av at skolen og lærerne hadde ringt dem nærmest daglig, hatt møter med elevgrupper, ringt foreldre med mer. Rektor hyllet sine ansatte som hadde tatt ansvar og fulgt opp både faglig og sosialt. Det kan jeg som far til barn på den skolen skrive under på. Det er intet mindre enn imponerende. I reportasjen uttrykte elevene likevel at de var glade for å være tilbake på skolen. Det sosial sidene ved skolen er vanskelig å erstatte. Elevene nevnte selv at hjemmeskole hadde fungert fordi lærerne og skoleledelsen var opptatt av at alle elever skulle ha kontakt med lærerne sine. Ikke bare for å ivareta det faglige, men mest for å beholde trygge og gode relasjoner, snakke om hvordan de hadde, følelser rundt situasjonen osv.
Som jeg har skrevet om tidligere henger den faglige og sosiale oppfølgingen uløselig sammen. Skal vi lykkes faglig, må vi lykkes sosialt utrykker elevene. "Vi må kjenne at læreren bryr seg om oss som mennesker, ikke bare som lærende vesener i fag." Dette er kanskje selvsagt for alle lærere. Samtidig, nevner elevene det nok fortsatt fordi de ikke føler at skolen alltid ser dette. Det har i bunn og grunn med hvilket elevsyn vi har. Men, enda viktigere - hvilke konsekvenser vårt elevsyn får for oppfølgingen av hver enkelt elev.
Sist ukes innlegg viser at når gruppen eller flokken vår blir angrepet så reagerer vi. Kanskje særlig om vi føler oss personlig angrepet, elle kjenner et stikk av sannhet. Jeg ble av en ble beskyldt for å blande faglig, digital og relasjonell oppfølging (som om det fantes noe alternativ i denne perioden...), eller at jeg ikke skjønte hvor mange elever lærerne har. Det som var verst var da jeg av en ble beskyldt for å ha et dårlig menneskesyn...
Elever må akseptere å bli vurdert for sine faglige prestasjoner i mange fag gjennom hele skoleåret. I tillegg blir de vurdert for orden og oppførsel, hvordan de bidrar sosialt og tar vare på hverandre. De blir kort sagt vurdert og evaluert hele tiden. Vi lærer elevene å ta konstruktiv kritikk for å bli bedre, eller å motta læringsfremmende tilbakemeldinger. Hvilke tilbakemeldinger får lærere og gir lærere hverandre? Er denne konstruktiv eller alltid positiv?
Jeg tror det er viktig å trekke frem elevsynet vårt når vi står i utfordrende situasjoner. Tåler det da å bli testet? Jeg håper det. Siste del av prinsipper for opplæringen i overordnet del tydeliggjør at dette alltid vil være noe som er i utvikling:
Det er gjennom det daglige møtet mellom elever og lærere at skolens brede formål blir realisert. Lærere vil i konkrete opplæringssituasjoner oppleve spenninger mellom ulike formål og verdier. De må hele tiden gjøre krevende avveininger mellom hensynet til den enkelte elev og hensynet til fellesskapet, mellom å støtte og stille krav, mellom skolehverdagen her og nå og arbeidet med å forberede for framtiden. Alle elever er ulike, og hva som er elevens beste, er et kjernespørsmål i all opplæring. Dette spørsmålet må besvares på nytt hver dag av alle som jobber i skolen.
God helg!
Kommentarer
Legg inn en kommentar