Gå til hovedinnhold

Avlyses eksamen, - det går nok greit!

Jeg har idag et tilsvar i VG på Sanna Sarromaas kronikk om eksamen (01.02.2021).
Jo flere uker som går mot vår blir lærere og elever mer og mer utålmodige. Hva bestemmer kunnskapsminister Guri Mellby seg for: Blir det eksamen i år eller ikke? Mens Mellby er usikker og gruer seg for å ta en avgjørelse av frykt for å forskjellsbehandling av ulike elevkull, går debatten i ulike medier. Sist ute er Sanna Sarromaa i VG 1.2.20, med den fiffige undertittelen: Vil du bli en populær lærer? Din tid er nå. Som nordmann er det lett å bli provosert av Sarromaa, og det er nok mye av hensikten. Her levnes liten nåde. Snille lærere, unge lærere og late unger er fy. Eksamen er visstnok livsviktig for å sette disse på plass. Men hvor viktig er egentlig eksamen? I norsk skole er underveisvurdering og standpunktkarakterer den bærende vurderingsformen. Vurdering gjennom hele skoleløpet er viktig for at elevene skal lære. I revidert vurderingsforskrift skal faktisk «vurdering bidra til læringslyst». Har eksamen denne evnen? Mange uttrykker at eksamen er viktig for å kalibrere standpunktvurderingen. Tja, gjør den egentlig det? For det første kommer elevene opp i svært få eksamener, så det «kalibrerer» i så fall svært lite av vurderingen en lærer gjør, gjerne i løpet av flere år. For det andre, og meste vesentlige, viser eksamen kun et lite glimt av elevens kompetanse. Nye læreplaner legger et bredt kompetansebegrep til grunn, noe en dags eksamen ikke kan avdekke. For det tredje skal opplæringen tilpasses elevenes evner og forutsetninger. Altså ulik tilnærming er det som er rettferdig. Dette er et viktig prinsipp i tilpasset opplæring. Men, bare frem til eksamen som ikke tar høyde for at elevene er ulike. Det er derfor grunn til å hevde at eksamen er urettferdig nettopp fordi den er lik for alle. For det fjerde så viser eksamenssensur at det er store sprik i sensorers vurdering av samme eksamensoppgave. Altså – vurdering er et faglig skjønn. Slik som med standpunkt. Vi har stor tiltro til lærernes vurderingsevne av elevenes kompetanse gjennom hele skoleløpet – helt til eksamen. Da blir det alvor. Da stoler vi ikke på lærerne lenger. Vi er da overbevist om at de gir elevene sine høyere standpunktkarakterer enn de fortjener og at eksamen vil rette opp i dette. Sarromaa lovpriser eksamen, fordi da avsløres «lektorer fra tidligere distriktshøyskoler som driver bla, bla didaktikk» og gir gode karakterer til elevene for bli populære, som hun sier det. Men, hvis de fleste lærere ikke evner å gi riktig vurdering – hvem tror hun egentlig det er som sensurerer eksamen? Sarromaa står for et gammeldags syn på skole og læring. Elever skal piskes til å lære. Av med silkehanskene. Eksamen bør brukes som straff. Hovedbudskapet til Sarromaas kronikk ser ut til å være: Jeg er finsk, høyt utdannet, streng og flink. Norske lærere er høyt utdannet, men ikke flinke, snille og sytete. Og dessuten er alt bedre i Finland. For der klager ingen over eksamen - ikke en gang elevene. Pussig det der.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Bevisstløse lekser?

Øving og trening er viktig uansett hva vi driver med her i verden. Og det skal mye øving til for å bli god. Alle som trener eller spiller et instrument aksepterer dette premisset, og derfor samles barn og unge til treninger og øvinger flere ganger i uken. Ber du derimot barnet gå ut å øve alene er ikke entusiasmen like stor. Det gir motivasjon å gjøre noe vi liker sammen. Og det vi ikke liker å gjøre er i hvert fall bedre å gjøre sammen med noen. Konstruksjonen av pålagt arbeid man skal gjøre hjemme feiler kanskje på hoppkanten. Lekser mangler den sosiale profilen barn og unge er vant til læring har. I en sosial kontekst kan egen konsentrasjon og fordypning nemlig velges for kortere eller lengre tid før man kan oppsøke fellesskapet igjen. Hjemmelekser åpner ikke for dette – ikke for alle. Det er for de fleste en ensom øvelse som ofte ikke er tilpasset den enkelte, og hvor hjelp fra foreldre er særdeles ulikt fra hjem til hjem. Det er grunnen til at lekser bygger sosial skjevhet fremf...
1 kommentar
Les mer

Digital inkompetanse?

Er det slik at skolen krever at alle elever er digitalt kompetente, men ikke at lærerne er det?   De siste dagene har det kommet frem at mange elever på høyere  årstrinn  har klaget på manglende oppfølging av skolen i hjemmeundervisningen (Dagsavisen onsdag 6. mai). Flere elever skriver at de ikke har hatt undervisning i enkelte fag i det hele tatt! De kritiserer manglende digital kommunikasjon og relasjon til lærer og medelever. Samtidig har de blitt nedlesset av oppgaver og innleveringer av de samme lærerne.   Det kan være grunn til å stille et spørsmålstegn   ved skoleleders oversikt og skolens rutiner hvis klasser ikke har fått lovpålagt undervisning på nær 8 uker i ett eller flere fag. Jeg tar det for gitt at dette er tilfelle siden elever hevder det. Hvis det er slik at de faktisk har fått undervisning i fagene, men ikke selv har oppfattet det, er det enda mer graverende. Hvor motiverende er det for ungdom å bli nedlesset med oppgaver og innlev...
2 kommentarer
Les mer

Det nytter ikke å male karmen på et knust vindu

I skoledebatten går ting gjerne i loop. På et eller annet tidspunkt kommer gamle diskusjoner opp igjen og opp igjen. Hvor mange ganger skal vi for eksempel diskutere russetid, eksamen, karakterer og lekser? Jeg har skrevet om lekser flere ganger og hevder det samme nå: Lekser fungerer dårlig! NTNU slår fast i ny forskning at lekser er demotiverende for 84% av elevene. Dette viser seg blant annet ved økt stress og psykisk uhelse, sosial skjevhet og demotivasjon. Selv om flere og flere skoler sikter mot å bli leksefrie, ser det likevel ikke ut for at forskning og elevstemmer klarer å bryte igjennom ekkokammeret av leksetilhengere. Kommentarfeltet, som sikkert også kommer til dette innlegget, fylles raskt opp med argumenter om late elever, toppinggenerasjon og en skole i forfall. Samtidig er det kanskje grunn til å spørre: Hvis lekser virkelig hadde fungert etter hensikten burde vi kanskje se større grad av prestasjoner og motivasjon blant elevene? Selv om forskning peker mot en leksef...
Legg inn en kommentar
Les mer