Ja til læringsrom

Begrepet læringstrykk hentes fortsatt frem når noen skal fronte at de satser på læring, en pedagogisk praksis, et satsingsområde eller noe som «virker». Jeg tviler ikke på at hensikten er god når man hevder at man «satser» på læringstrykk, men jeg stusser fortsatt over hva det egentlig skal bety.  

  

Are Turmo ved ILS (2011) kaller læringstrykk «ytre krav og forventninger som kommer fra læreren». Men, i denne forståelsen kan det ligge mange tvetydige meninger. Er disse ytre forventningene av det gode for den enkeltes utvikling, eller ligger det her en annen agenda på lur. For skoler å måtte si at de satser på læring burde være unødvendig. Faktisk er det litt bekymringsfullt hvis rektorer må uttrykke at læring er et satsingsområde på deres skole. Å trykke, presse på eller pushe noe er ikke i utgangspunktet så positivt når det kommer til barns læring. For et års tid siden skrev en lærer i VG om hennes forståelse av læringstrykk som et uhyre som var avfødt av mål og testsystemet som kom med Pisa undersøkelsene. Thomas Nordahl (2015) fremhever at læringstrykk er viktig fordi det egentlig betyr forventninger til elevene. Altså positive forventninger på elevenes vegne. Men, hvordan reagerer elevene om de ikke klarer å leve opp til disse forventningene? Og er det også en risiko for at elevene som faktisk lever opp til forventningene gjør det av feil årsaker?  

Professor Svein Sjøberg liker åpenbart begrepet læringstrykk dårlig da han i 2015 skrev: «Der man før snakket om dannelse, omsorg, samfunnsansvar og solidaritet, snakkes det nå om testskår, rangeringer og læringstrykk.»  

I siste utdanningsnytt: https://www.utdanningsnytt.no/hans-fredrik-grovan-korona-krf/det-siste-vi-trenger-i-skolen-akkurat-na-er-okt-laeringstrykk/251876 uttrykker imidlertid stortingsrepresentant og tidligere rektor Hans Fredrik Grøvan at “læringstrykk” er det siste vi nå trenger i skolen. Slik han forstår begrepet går i retning av at norske elever nå skal ta igjen tapt læring som følge av hjemmeskolen.  

Sist ut jeg har merket meg er Gunhild Nohre-Walden, som publiserte en rektors Velkommen til et nytt læringsår på Facebook https://www.facebook.com/659101603/posts/10157288452721604/?extid=vDHIWsBJOcQbyfmG&d=n. I rektorens innlegg er læringsbegrepet brukt opp, ned og til siden i ulike varianter i form av læringstrykk, læringsaktiviteter, læringsprosess og læringsglede bare for å nevne noen. Nohre-Waldens gjengivelse kan ikke tolkes som annet enn en ironisk kommentar til bruk av læringsbegrepet som grenser til det parodiske.   

Begrepet læringstrykk forstås åpenbart ulikt. Turmo definerer læringstrykk som “forventninger” til elevene, og kan slik forstås positivt. Vi skal ha positive forventninger til at alle elever skal mestre. Det er viktig. Men, hva om elevene ikke oppfatter dem som positive? 

Begrepene læringstrykk og forventninger høres lite synonyme ut, og det undrer meg om de forstås slik av de som blir utsatt for det. I en tid da vi skal jobbe med livsmestring, nedtoning av stress og press, og fremheve kreativitet og praktisk og estetisk tilnærming til læring, så håper jeg vi, forskere, skoler og rektorer får andre begreper for stimulere til læring. Læring er komplekst, det går ikke som en rett kurve oppover. Alle er for læring. Læringstrykk signaliserer et press og ytre forventning som jeg ikke tror motiverer elevene eller foresatte til noe som helst. Begreper som begeistring, motivasjon, lidenskap for læring synes jeg er bedre. Kanskje kan vi snakke om «læringsrom» i stedet for? I dette rommet finner vi jo den enkelte elevs proksimale utviklingssone. Selv om rommet eies av den lærende, skal både dører og vinduer være åpne; læring skjer ikke i et vakuum. Vygotsky fremhevet nettopp samspillet med andre som avgjørende for læring og utvikling. I samarbeidslæring og dialog er det ikke trykket, men heller omstendighetene som påvirker prosessen. 

Jeg ønsker uansett variert læring. Noe som kommer fordi det er ønsket, blitt stimulert og engasjert til. Ikke fordi det er et krav og forventning om måloppnåelse ut fra kommunens ambisjoner om å ligge “godt over nasjonalt snitt”.   

Høye forventninger til elevene kan være en ulv i fåreklær om de ikke stilles til alt annet enn elevenes testresultater.