Gå til hovedinnhold

Å misbruke danningsbegrepet

Arne O. Walbye skriver godt i innlegget Clemets konstruksjonsfeil på utdanningsnytt.no onsdag 09. September, om manglende rammevilkår for lærernes arbeidssituasjon. Innlegget har en politisk brodd mot en høyrestyrt skole og er myntet på Clemets innlegg om drømmelæreren i Aftenposten 30. August.

Walbye setter nok ord på det som for mange er reelle frustrasjoner og en negativ utvikling i skolen. Likevel mener jeg Walbye bommer på den mest grunnleggende meningen bak begrepet «drømmelærer" han i kronikken retter sitt skyts mot (dette er jo en lissepasning til meg som driver akkurat denne bloggen:-). 

Det er tydelig at Walbye forakter drømmelæreren som en "figur" fra tørkeloftet hvor han helst ser den blir liggende. Han skriver: Jeg er lærer, men jeg forbeholder meg retten til å være kvisa i rumpa like mye som en drøm for tenåringene jeg omgås! Jeg er lærer, ikke en kelner. Drømmelæreren som kvitrer mellom pultene og gjør skoledagen til en drøm for alle er en illusjon. I skolen skal vi drive med danning og utdanning.

Hvem har sagt at drømmelæreren er toppingen på en dessert som gjør alt behagelig for elevene, en som ikke stiller krav, en som ikke utfordrer, en som ikke driver med danning og utdanning? Snarere tvert imot er drømmelæreren betegnelsen på de lærere som klarer nettopp dette. Hvis vi skal tro elevene (noe vi bør siden de er de lærende), er drømmelæreren en som støtter elevene faglig og sosialt på en slik måte at danning og utdanning kan skje.

Elevenes beskrivelser av drømmelæreren er fjernt fra Walbyes gammeldagse forestilling om samspillet mellom lærer og elev. Det er trist at han ikke nevner relasjoner og elevstemmen med ord. Er hans elever små fugleunger som skal mates av læreren med danning? Med en slik forståelse gjør du jo en kelners jobb. Forskning viser at manglende relasjoner fortsatt er årsaken til dårlig klassemiljø, demotivasjon, psykiske problemer, stress og frafall i skolen. Drømmelæreren er betegnelsen lærere får som klarer å motivere, utfordre og vise sin interesse og kjærlighet til elevene i lærerrollen. Det har ingenting med ansvarsfraskrivelse eller det å være ettergivende og gjøre. Drømmelæreren er den som kan være kvisa i rumpa til eleven, nettopp fordi den etablerte relasjonen er så god at elevene vet læreren vil deres beste - uansett.

Når Walbye setter danning og utdanning som en motsats til drømmelæreren blir feilkonstruksjonen komplett. Det forundrer meg egentlig hvor ofte begrepet "danning" brukes i debatt om skolen som et forsvar for egen praksis eller man vil tilsløre noe. Danning blir derfor et nyttig begrep å gjemme seg bak uten nærmere forklaring, og kan slik skjule mange synder og gammel praksis. Danning står, i motsetning til utdanning, blant annet for individets utvikling av personlighet og moral – egenskaper som må modnes frem. Her er læreren avgjørende. At lærere øver på de egenskapene som elever mener er styrken til drømmelæreren vet vi derfor er viktig for at elevene skal kunne utvikle dannelse.

Å betegne noen som drømmelærer, mener Walbye indirekte (eller direkte) hevder at noen lærere ikke er det. Eh, ja-selvsagt er det slik. Han beskriver jo selv denne - "kontaktlærer på 19 drømmer om studiepausen med reise til Bali, som er grunnen til at hun tok vikariatet fram til jul…"

Det er mange sider ved skolen som kan bli bedre. Våre relasjoner til elevene er det mest grunnleggende stedet å begynne.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Avlyses eksamen, - det går nok greit!

Jeg har idag et tilsvar i VG på Sanna Sarromaas kronikk om eksamen (01.02.2021). Jo flere uker som går mot vår blir lærere og elever mer og mer utålmodige. Hva bestemmer kunnskapsminister Guri Mellby seg for: Blir det eksamen i år eller ikke? Mens Mellby er usikker og gruer seg for å ta en avgjørelse av frykt for å forskjellsbehandling av ulike elevkull, går debatten i ulike medier. Sist ute er Sanna Sarromaa i VG 1.2.20, med den fiffige undertittelen: Vil du bli en populær lærer? Din tid er nå. Som nordmann er det lett å bli provosert av Sarromaa, og det er nok mye av hensikten. Her levnes liten nåde. Snille lærere, unge lærere og late unger er fy. Eksamen er visstnok livsviktig for å sette disse på plass. Men hvor viktig er egentlig eksamen? I norsk skole er underveisvurdering og standpunktkarakterer den bærende vurderingsformen. Vurdering gjennom hele skoleløpet er viktig for at elevene skal lære. I revidert vurderingsforskrift skal faktisk «vurdering bidra til læringslyst». H

Er høyere utdanning en uforanderlig størrelse?

I VG mandag 28.02.2022 skriver Anders Folkestad og Torbjørn Ryssevik at eksamen er mer enn en kunnskapsprøve. De to, som underskriver som tidligere lektorer og tillitsvalgte, mener begrunnelsen for avlysning av årets eksamen er svak. Dessverre gir ikke forfatterne noen nærmere argumentasjon for gjennomføring av eksamen enn løse floskler om at eksamen er motiverende og at den er viktig som trening til høyere utdanning. Å argumentere for eksamen som trening er dårlig pedagogikk, men når de argumenterer for eksamen som motivasjonsfaktor blir det nærmest latterlig. Jeg tror de fleste som har tatt eksamen eller en fagprøve, og det gjelder de fleste av oss, gjerne finner motivasjon gjennom helt andre ting enn eksamen. Kanskje det meste annet enn eksamen … Kronikkens overskrift er egentlig misvisende med tanke på budskapet til forfatterne. En skulle tro at den handlet om hva eksamen er, og hvordan den er noe mer enn en kunnskapsprøve. I liten grad fremkommer dette. Egentlig skriver forfatter

Dreper skolen kreativiteten?

Den Ungarsk-Amerikanske psykologen Mihaly Csikzentmihaly har skrevet fantastisk om flere ting. En av disse tingene er kreativitet. Han sier at mennesker som jobber kreativt er gladere enn andre, at de opplever livet som mer meningsfullt og har følelsen av at de er en del av noe større.    " of all human activities , creativity comes closest to providing the fulfillment we all hope to get in our lives.”   Å være kreativ kan være å "se" nye ting. Enten å se noe nytt i noe allerede eksisterende eller å transformere noe eksisterende til noe helt nytt. Csikzentmihaly sier at kreative personer ser ut til å kunne kombinere to ting: Nysgjerrighet og driv – de evner å bli oppslukt i noe. De ser etter mønster der andre ser kaos, og prøver å skape orden og ikke minst koblinger mellom ulike kunnskapsområder. Dette er ikke bare en individuell ferdighet, snarere oftest en kollektiv. Kreative utvikling skjer ofte ved at mange tenker nye idéer sammen og inspire