0 hull

Da jeg var liten var det gjerne tre mål med å gå til tannlegen. Det første og viktigste målet var selvsagt leken man fikk etter man var ferdig. Mål nummer to var å få sånn gul gugge med fluor mellom tennene som smakte godt. Sist, og sikkert viktigst for foreldrene våre, var å få tannlegebesøket stemplet med «0 hull». Mål én er fortsatt viktigst i følge mine barn. Hos tannlegen er målet om 0 hull viktig, og det gir mening for barn fordi det forstås konkret. Har man oppdaget hull på den ene eller andre tannen må den bores og tettes. Slik er det. Dette er noe vi har truet barn med siden tidenes morgen for å hindre dem fra å spise for mye godterier. Når derimot trusselen om hull brukes mot barn og unge om manglende læring blir det mer problematisk. Hva er et læringshull, hvordan ser det ut og hvordan tetter vi det? Kunnskapsminister Guri Melby uttalte i vg (https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/70XRw8/melby-oppgjoer-med-regjeringspartner-krf-feil-aa-ta-det-med-ro-paa-skolen-i-hoest ) 1. september at mange skoleelever har fått hull i læringen gjennom hjemmeskoletiden, og at dette derfor må tas igjen (les hullene må bores og tettes) med læringstrykk. Hvis hullene var så tydelige og åpenbare ville det kanskje være enkelt å tette dem. Jeg stiller meg for øvrig tvilende til det. Alle quik fix når det gjelder skole og læring er det grunn til å møte med sunn skepsis og en porsjon fornuft siden læring er så komplekst. Det vitner kanske om en tid der vi leter etter hull og avvik slik at vi fort kan rette dem opp. Melby sier i samme artikkel at «samfunnet ikke kan tillate at elever får progresjonshull i fagene de lærer». Problemet er at samfunnet godtar dette stilletiende hele tiden. Ikke fordi det er villet, men fordi barn og unge lærer og modnes ulikt. Progresjon er til syvende og sist noe personlig. Derfor vil det alltid være ulik progresjon, selv om samfunnet aldri så mye forlanger at de skal følge samme lest. Slik vitner Melby om et læringssyn der elevene skal fylles på med innhold, og at kunnskap lett overføres fra den ene til den andre. Hvordan måler man for eksempel at hjemmeskolen har skapt hull i læringen? Det har kommet noen forskningsresultater på effekten av hjemmeskole som går på manglende sosiale og relasjonell oppfølging i forhold til vanlig skole. Det er kanskje ikke overraskende når avstand var påkrevd. Men, å måle hull i læring i denne perioden i forhold til hva man hypotetisk ville kunne lært, er nok mer problematisk å avdekke. Hva skulle de potensielt da ha lært denne perioden som man ikke fikk lært? Det kan være grunn til å tro at elevene lærte andre ting, ble digitalt kompetente og klarte å fokusere mer i dybden siden flere fag ikke fikk samme oppfølging under hjemmeskolen. Mitt poeng er at hull i læring er en vanskelig betegnelse. Læring er å leve og kan ikke innsnevres til å lære enten grunnleggende ferdigheter eller andre mer eller mindre målbare størrelser. Om man gjør det vil kanskje de virkelige «hullene» komme. Derimot kan de ha lært svært mange ting om vi tar oss tid til å spørre dem. Det betyr ikke at de ikke har lært noe.