Drømmelæreren

Da jeg var liten var det gjerne tre mål med å gå til tannlegen. Det første og viktigste målet var selvsagt leken man fikk etter man var ferdig. Mål nummer to var å få sånn gul gugge med fluor mellom tennene som smakte godt. Sist, og sikkert viktigst for foreldrene våre, var å få tannlegebesøket stemplet med «0 hull». Mål én er fortsatt viktigst i følge mine barn. Hos tannlegen er målet om 0 hull viktig, og det gir mening for barn fordi det forstås konkret. Har man oppdaget hull på den ene eller andre tannen må den bores og tettes. Slik er det. Dette er noe vi har truet barn med siden tidenes morgen for å hindre dem fra å spise for mye godterier. Når derimot trusselen om hull brukes mot barn og unge om manglende læring blir det mer problematisk. Hva er et læringshull, hvordan ser det ut og hvordan tetter vi det? Kunnskapsminister Guri Melby uttalte i vg (https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/70XRw8/melby-oppgjoer-med-regjeringspartner-krf-feil-aa-ta-det-med-ro-paa-skolen-i-hoest ) ...

Arne O. Walbye skriver godt i innlegget Clemets konstruksjonsfeil på utdanningsnytt.no onsdag 09. September, om manglende rammevilkår for lærernes arbeidssituasjon. Innlegget har en politisk brodd mot en høyrestyrt skole og er myntet på Clemets innlegg om drømmelæreren i Aftenposten 30. August. Walbye setter nok ord på det som for mange er reelle frustrasjoner og en negativ utvikling i skolen. Likevel mener jeg Walbye bommer på den mest grunnleggende meningen bak begrepet «drømmelærer" han i kronikken retter sitt skyts mot (dette er jo en lissepasning til meg som driver akkurat denne bloggen:-).  Det er tydelig at Walbye forakter drømmelæreren som en "figur" fra tørkeloftet hvor han helst ser den blir liggende. Han skriver: Jeg er lærer, men jeg forbeholder meg retten til å være kvisa i rumpa like mye som en drøm for tenåringene jeg omgås! Jeg er lærer, ikke en kelner. Drømmelæreren som kvitrer mellom pultene og gjør skoledagen til en drøm for alle er en illu...

Begrepet læringstrykk hentes fortsatt frem når noen skal fronte at de satser på læring, en pedagogisk praksis, et satsingsområde eller noe som «virker». Jeg tviler ikke på at hensikten er god når man hevder at man «satser» på læringstrykk, men jeg stusser fortsatt over hva det egentlig skal bety.         Are Turmo ved ILS (2011) kaller læringstrykk «ytre krav og forventninger som kommer fra læreren». Men, i denne forståelsen kan det ligge mange tvetydige meninger. Er disse ytre forventningene av det gode for den enkeltes utvikling, eller ligger det her en annen agenda på lur. For skoler å måtte si at de satser på læring burde være unødvendig. Faktisk er det litt bekymringsfullt hvis rektorer må uttrykke at læring er et satsingsområde på deres skole. Å trykke, presse på eller pushe noe er ikke i utgangspunktet så positivt når det kommer til barns læring. For et års tid siden skrev en lærer i VG om hennes forståelse av læringstrykk som et uhyre som var avfødt av mål og...

Sist uke postet jeg innlegget "Digital inkompetanse?". Jeg var usikker på om det var lurt å mene noe om dårlige erfaringer elever har hatt med skolen og lærerne sine i løpet av hjemmeskoletiden. Det er fort gjort å tråkke noen på tærne. Jeg stilte spørsmål ved om det var digital inkompetanse som var grunnen til at flere elever uttrykte at de ikke hadde hatt undervisning eller kontakt med lærere i ett eller flere fag på åtte uker. Kritiske kommentarer pekte på at mange lærere hadde barn hjemme, andre pekte på store klasser, og andre igjen på at mange faglærere hadde alle elever på en skole i ett fag og at det ikke var mulig å imøtekomme alle. Dette er selvsagt forståelige argumenter. Mitt hovedanliggende var ikke å mynte dette på lærere generelt, men enkelte lærere, og særlig på skoleledelsen. De ledere som tillater at elevene ikke får oppfølging gjennom 8 uker bør se på hvordan man organiserer opplæringen på skolen. Det er for eksemp...

Er det slik at skolen krever at alle elever er digitalt kompetente, men ikke at lærerne er det?   De siste dagene har det kommet frem at mange elever på høyere  årstrinn  har klaget på manglende oppfølging av skolen i hjemmeundervisningen (Dagsavisen onsdag 6. mai). Flere elever skriver at de ikke har hatt undervisning i enkelte fag i det hele tatt! De kritiserer manglende digital kommunikasjon og relasjon til lærer og medelever. Samtidig har de blitt nedlesset av oppgaver og innleveringer av de samme lærerne.   Det kan være grunn til å stille et spørsmålstegn   ved skoleleders oversikt og skolens rutiner hvis klasser ikke har fått lovpålagt undervisning på nær 8 uker i ett eller flere fag. Jeg tar det for gitt at dette er tilfelle siden elever hevder det. Hvis det er slik at de faktisk har fått undervisning i fagene, men ikke selv har oppfattet det, er det enda mer graverende. Hvor motiverende er det for ungdom å bli nedlesset med oppgaver og innlev...

Under de rådende omstendigheter er det flere som har tatt til orde for å utsette fagfornyelsen i skolen. Sist ute er skolenes landsforbund ( Utdanningsnytt .no 24.04.20). Med bakgrunn i koronasituasjonen har SL spurt rundt 2000 av sine medlemmer, der over 60% ønsker at innføringen av fagfornyelsen utsettes til 2021.   Jeg mener den er umulig å utsette . Vi er nemlig i gang for lengst og den gjennomføres hver dag.   Fagfornyelsen har pågått i mange år allerede.   Det er ikke slik at den "starter" opp fra høsten, men den forplikter fra høsten i den daglige undervisningen. Skal vi være tro mot prosessen i fagfornyelsen, kan det være mer riktig å si at fagfornyelsen begynte allerede med utviklingen av overordnet del i 2015. Arbeidet med denne var en lang prosess som involverte skoler, skoleeiere, UH sektor, private og offentlige institusjoner og organisasjoner og flere. Skoleinteresserte spilte inn forslag og deltok aktivt i alle sider ved innholdet. Hel...