Gå til hovedinnhold

Umulig å utsette fagfornyelsen

Under de rådende omstendigheter er det flere som har tatt til orde for å utsette fagfornyelsen i skolen. Sist ute er skolenes landsforbund (Utdanningsnytt.no 24.04.20). Med bakgrunn i koronasituasjonen har SL spurt rundt 2000 av sine medlemmer, der over 60% ønsker at innføringen av fagfornyelsen utsettes til 2021. 

Jeg mener den er umulig å utsette. Vi er nemlig i gang for lengst og den gjennomføres hver dag.  

Fagfornyelsen har pågått i mange år allerede.  Det er ikke slik at den "starter" opp fra høsten, men den forplikter fra høsten i den daglige undervisningen. Skal vi være tro mot prosessen i fagfornyelsen, kan det være mer riktig å si at fagfornyelsen begynte allerede med utviklingen av overordnet del i 2015. Arbeidet med denne var en lang prosess som involverte skoler, skoleeiere, UH sektor, private og offentlige institusjoner og organisasjoner og flere. Skoleinteresserte spilte inn forslag og deltok aktivt i alle sider ved innholdet. Helt til endelig versjon forelå. Da overordnet del var fastsatt, var også sentrale føringer for utvikling av resten av læreplanverket lagt. Det fortsatte med to store prosesser, først med utvikling av kjerneelementer som skulle prioritere og definere det viktigste elevene skulle lære, og sist med utvikling av læreplaner for fagene. 

Alle er involvert  
Det nye med alle disse utviklingsprosessene var nettopp at de var åpne for alle. I stedet for å ha én stor høringsprosess, gjennomførte man innspillsrunder i flere omganger. Arbeidsgrupper la ut skisser og forslag offentlig. Alle som ville gav innspill underveis. Og det kom mange av dem. Arbeidsgruppene reviderte, fikk nye innspill og nye revideringer fulgte på. Endelig satte man punktum. Viktige nye begreper og fokusområder som nytt verdigrunnlag, kompetansebegrep, dybdelæring og tverrfaglige temaer har vært på alle skolefolks lepper i arbeidet med fagfornyelsen. Diskusjoner om definisjoner, forståelse og konkretiseringer har blitt en naturlig del av profesjonsfellesskapet på skolene. Skoler og skoleeiere har derfor allerede brukt mye tid på å selv være å prege, definere og bestemme hva som skal være fagfornyelsen og dens innhold over lang tid. 

Uansvarlig å utsette noe som allerede er startet  
Skoler og kommuner har over lengre tid jobbet med kompetansepakker, implementeringsstrategier og lokal forankring av fagfornyelsen. Nye fastsatte læreplaner analyseres og jobbes med på tvers av lærerkollegier. Å skulle stoppe denne prosessen nå er ikke bare uansvarlig, det kan også være kontraproduktivt for alle parter - ikke minst for elevene. Det er ikke slik at lærere har ventet med å jobbe med dybdelæring og nytt kompetansebegrep i klasserommet. Skolene venter ikke med å tenke problembasert, tverrfaglig organisering eller å jobbe med livsmestring til høsten. Endringsprosessene er allerede i gang. Til høsten gjelder de også formelt. 

Dette innebærer at fagfornyelsen allerede integreres i det daglige arbeidet på skolene. Og ikke minst - utfordringene vi nå står i, går som hånd i hanske på sentrale føringer fagfornyelsen ønsker å legge til rette for. Nemlig at elevene klarer å anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner (...) (udir). 

I krisetiden vi er inne kan vi i praksis la elever øve på fremtidens skole allerede i dag. Noe annet ville være uansvarlig. Det er dumt å se seg tilbake, når det vi ønsker ligger foran oss. Jeg mener derfor innspillet om å utsette fagfornyelsen ikke er et spørsmål om utsettelse, men et forsøk på å stoppe innføringen av fagfornyelsen. Vi er nemlig i gang for lengst med å innføre den. 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bevisstløse lekser?

Øving og trening er viktig uansett hva vi driver med her i verden. Og det skal mye øving til for å bli god. Alle som trener eller spiller et instrument aksepterer dette premisset, og derfor samles barn og unge til treninger og øvinger flere ganger i uken. Ber du derimot barnet gå ut å øve alene er ikke entusiasmen like stor. Det gir motivasjon å gjøre noe vi liker sammen. Og det vi ikke liker å gjøre er i hvert fall bedre å gjøre sammen med noen. Konstruksjonen av pålagt arbeid man skal gjøre hjemme feiler kanskje på hoppkanten. Lekser mangler den sosiale profilen barn og unge er vant til læring har. I en sosial kontekst kan egen konsentrasjon og fordypning nemlig velges for kortere eller lengre tid før man kan oppsøke fellesskapet igjen. Hjemmelekser åpner ikke for dette – ikke for alle. Det er for de fleste en ensom øvelse som ofte ikke er tilpasset den enkelte, og hvor hjelp fra foreldre er særdeles ulikt fra hjem til hjem. Det er grunnen til at lekser bygger sosial skjevhet fremf...

Digital inkompetanse?

Er det slik at skolen krever at alle elever er digitalt kompetente, men ikke at lærerne er det?   De siste dagene har det kommet frem at mange elever på høyere  årstrinn  har klaget på manglende oppfølging av skolen i hjemmeundervisningen (Dagsavisen onsdag 6. mai). Flere elever skriver at de ikke har hatt undervisning i enkelte fag i det hele tatt! De kritiserer manglende digital kommunikasjon og relasjon til lærer og medelever. Samtidig har de blitt nedlesset av oppgaver og innleveringer av de samme lærerne.   Det kan være grunn til å stille et spørsmålstegn   ved skoleleders oversikt og skolens rutiner hvis klasser ikke har fått lovpålagt undervisning på nær 8 uker i ett eller flere fag. Jeg tar det for gitt at dette er tilfelle siden elever hevder det. Hvis det er slik at de faktisk har fått undervisning i fagene, men ikke selv har oppfattet det, er det enda mer graverende. Hvor motiverende er det for ungdom å bli nedlesset med oppgaver og innlev...

Det nytter ikke å male karmen på et knust vindu

I skoledebatten går ting gjerne i loop. På et eller annet tidspunkt kommer gamle diskusjoner opp igjen og opp igjen. Hvor mange ganger skal vi for eksempel diskutere russetid, eksamen, karakterer og lekser? Jeg har skrevet om lekser flere ganger og hevder det samme nå: Lekser fungerer dårlig! NTNU slår fast i ny forskning at lekser er demotiverende for 84% av elevene. Dette viser seg blant annet ved økt stress og psykisk uhelse, sosial skjevhet og demotivasjon. Selv om flere og flere skoler sikter mot å bli leksefrie, ser det likevel ikke ut for at forskning og elevstemmer klarer å bryte igjennom ekkokammeret av leksetilhengere. Kommentarfeltet, som sikkert også kommer til dette innlegget, fylles raskt opp med argumenter om late elever, toppinggenerasjon og en skole i forfall. Samtidig er det kanskje grunn til å spørre: Hvis lekser virkelig hadde fungert etter hensikten burde vi kanskje se større grad av prestasjoner og motivasjon blant elevene? Selv om forskning peker mot en leksef...