Umulig å utsette fagfornyelsen

Under de rådende omstendigheter er det flere som har tatt til orde for å utsette fagfornyelsen i skolen. Sist ute er skolenes landsforbund (Utdanningsnytt.no 24.04.20). Med bakgrunn i koronasituasjonen har SL spurt rundt 2000 av sine medlemmer, der over 60% ønsker at innføringen av fagfornyelsen utsettes til 2021. 

Jeg mener den er umulig å utsette. Vi er nemlig i gang for lengst og den gjennomføres hver dag.  

Fagfornyelsen har pågått i mange år allerede.  Det er ikke slik at den "starter" opp fra høsten, men den forplikter fra høsten i den daglige undervisningen. Skal vi være tro mot prosessen i fagfornyelsen, kan det være mer riktig å si at fagfornyelsen begynte allerede med utviklingen av overordnet del i 2015. Arbeidet med denne var en lang prosess som involverte skoler, skoleeiere, UH sektor, private og offentlige institusjoner og organisasjoner og flere. Skoleinteresserte spilte inn forslag og deltok aktivt i alle sider ved innholdet. Helt til endelig versjon forelå. Da overordnet del var fastsatt, var også sentrale føringer for utvikling av resten av læreplanverket lagt. Det fortsatte med to store prosesser, først med utvikling av kjerneelementer som skulle prioritere og definere det viktigste elevene skulle lære, og sist med utvikling av læreplaner for fagene. 

Alle er involvert  

Det nye med alle disse utviklingsprosessene var nettopp at de var åpne for alle. I stedet for å ha én stor høringsprosess, gjennomførte man innspillsrunder i flere omganger. Arbeidsgrupper la ut skisser og forslag offentlig. Alle som ville gav innspill underveis. Og det kom mange av dem. Arbeidsgruppene reviderte, fikk nye innspill og nye revideringer fulgte på. Endelig satte man punktum. Viktige nye begreper og fokusområder som nytt verdigrunnlag, kompetansebegrep, dybdelæring og tverrfaglige temaer har vært på alle skolefolks lepper i arbeidet med fagfornyelsen. Diskusjoner om definisjoner, forståelse og konkretiseringer har blitt en naturlig del av profesjonsfellesskapet på skolene. Skoler og skoleeiere har derfor allerede brukt mye tid på å selv være å prege, definere og bestemme hva som skal være fagfornyelsen og dens innhold over lang tid. 

Uansvarlig å utsette noe som allerede er startet  

Skoler og kommuner har over lengre tid jobbet med kompetansepakker, implementeringsstrategier og lokal forankring av fagfornyelsen. Nye fastsatte læreplaner analyseres og jobbes med på tvers av lærerkollegier. Å skulle stoppe denne prosessen nå er ikke bare uansvarlig, det kan også være kontraproduktivt for alle parter - ikke minst for elevene. Det er ikke slik at lærere har ventet med å jobbe med dybdelæring og nytt kompetansebegrep i klasserommet. Skolene venter ikke med å tenke problembasert, tverrfaglig organisering eller å jobbe med livsmestring til høsten. Endringsprosessene er allerede i gang. Til høsten gjelder de også formelt. 

Dette innebærer at fagfornyelsen allerede integreres i det daglige arbeidet på skolene. Og ikke minst - utfordringene vi nå står i, går som hånd i hanske på sentrale føringer fagfornyelsen ønsker å legge til rette for. Nemlig at elevene klarer å anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner (...) (udir). 

I krisetiden vi er inne kan vi i praksis la elever øve på fremtidens skole allerede i dag. Noe annet ville være uansvarlig. Det er dumt å se seg tilbake, når det vi ønsker ligger foran oss. Jeg mener derfor innspillet om å utsette fagfornyelsen ikke er et spørsmål om utsettelse, men et forsøk på å stoppe innføringen av fagfornyelsen. Vi er nemlig i gang for lengst med å innføre den.