Gå til hovedinnhold

Umulig å utsette fagfornyelsen

Under de rådende omstendigheter er det flere som har tatt til orde for å utsette fagfornyelsen i skolen. Sist ute er skolenes landsforbund (Utdanningsnytt.no 24.04.20). Med bakgrunn i koronasituasjonen har SL spurt rundt 2000 av sine medlemmer, der over 60% ønsker at innføringen av fagfornyelsen utsettes til 2021. 

Jeg mener den er umulig å utsette. Vi er nemlig i gang for lengst og den gjennomføres hver dag.  

Fagfornyelsen har pågått i mange år allerede.  Det er ikke slik at den "starter" opp fra høsten, men den forplikter fra høsten i den daglige undervisningen. Skal vi være tro mot prosessen i fagfornyelsen, kan det være mer riktig å si at fagfornyelsen begynte allerede med utviklingen av overordnet del i 2015. Arbeidet med denne var en lang prosess som involverte skoler, skoleeiere, UH sektor, private og offentlige institusjoner og organisasjoner og flere. Skoleinteresserte spilte inn forslag og deltok aktivt i alle sider ved innholdet. Helt til endelig versjon forelå. Da overordnet del var fastsatt, var også sentrale føringer for utvikling av resten av læreplanverket lagt. Det fortsatte med to store prosesser, først med utvikling av kjerneelementer som skulle prioritere og definere det viktigste elevene skulle lære, og sist med utvikling av læreplaner for fagene. 

Alle er involvert  
Det nye med alle disse utviklingsprosessene var nettopp at de var åpne for alle. I stedet for å ha én stor høringsprosess, gjennomførte man innspillsrunder i flere omganger. Arbeidsgrupper la ut skisser og forslag offentlig. Alle som ville gav innspill underveis. Og det kom mange av dem. Arbeidsgruppene reviderte, fikk nye innspill og nye revideringer fulgte på. Endelig satte man punktum. Viktige nye begreper og fokusområder som nytt verdigrunnlag, kompetansebegrep, dybdelæring og tverrfaglige temaer har vært på alle skolefolks lepper i arbeidet med fagfornyelsen. Diskusjoner om definisjoner, forståelse og konkretiseringer har blitt en naturlig del av profesjonsfellesskapet på skolene. Skoler og skoleeiere har derfor allerede brukt mye tid på å selv være å prege, definere og bestemme hva som skal være fagfornyelsen og dens innhold over lang tid. 

Uansvarlig å utsette noe som allerede er startet  
Skoler og kommuner har over lengre tid jobbet med kompetansepakker, implementeringsstrategier og lokal forankring av fagfornyelsen. Nye fastsatte læreplaner analyseres og jobbes med på tvers av lærerkollegier. Å skulle stoppe denne prosessen nå er ikke bare uansvarlig, det kan også være kontraproduktivt for alle parter - ikke minst for elevene. Det er ikke slik at lærere har ventet med å jobbe med dybdelæring og nytt kompetansebegrep i klasserommet. Skolene venter ikke med å tenke problembasert, tverrfaglig organisering eller å jobbe med livsmestring til høsten. Endringsprosessene er allerede i gang. Til høsten gjelder de også formelt. 

Dette innebærer at fagfornyelsen allerede integreres i det daglige arbeidet på skolene. Og ikke minst - utfordringene vi nå står i, går som hånd i hanske på sentrale føringer fagfornyelsen ønsker å legge til rette for. Nemlig at elevene klarer å anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner (...) (udir). 

I krisetiden vi er inne kan vi i praksis la elever øve på fremtidens skole allerede i dag. Noe annet ville være uansvarlig. Det er dumt å se seg tilbake, når det vi ønsker ligger foran oss. Jeg mener derfor innspillet om å utsette fagfornyelsen ikke er et spørsmål om utsettelse, men et forsøk på å stoppe innføringen av fagfornyelsen. Vi er nemlig i gang for lengst med å innføre den. 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Avlyses eksamen, - det går nok greit!

Jeg har idag et tilsvar i VG på Sanna Sarromaas kronikk om eksamen (01.02.2021). Jo flere uker som går mot vår blir lærere og elever mer og mer utålmodige. Hva bestemmer kunnskapsminister Guri Mellby seg for: Blir det eksamen i år eller ikke? Mens Mellby er usikker og gruer seg for å ta en avgjørelse av frykt for å forskjellsbehandling av ulike elevkull, går debatten i ulike medier. Sist ute er Sanna Sarromaa i VG 1.2.20, med den fiffige undertittelen: Vil du bli en populær lærer? Din tid er nå. Som nordmann er det lett å bli provosert av Sarromaa, og det er nok mye av hensikten. Her levnes liten nåde. Snille lærere, unge lærere og late unger er fy. Eksamen er visstnok livsviktig for å sette disse på plass. Men hvor viktig er egentlig eksamen? I norsk skole er underveisvurdering og standpunktkarakterer den bærende vurderingsformen. Vurdering gjennom hele skoleløpet er viktig for at elevene skal lære. I revidert vurderingsforskrift skal faktisk «vurdering bidra til læringslyst». H

Er høyere utdanning en uforanderlig størrelse?

I VG mandag 28.02.2022 skriver Anders Folkestad og Torbjørn Ryssevik at eksamen er mer enn en kunnskapsprøve. De to, som underskriver som tidligere lektorer og tillitsvalgte, mener begrunnelsen for avlysning av årets eksamen er svak. Dessverre gir ikke forfatterne noen nærmere argumentasjon for gjennomføring av eksamen enn løse floskler om at eksamen er motiverende og at den er viktig som trening til høyere utdanning. Å argumentere for eksamen som trening er dårlig pedagogikk, men når de argumenterer for eksamen som motivasjonsfaktor blir det nærmest latterlig. Jeg tror de fleste som har tatt eksamen eller en fagprøve, og det gjelder de fleste av oss, gjerne finner motivasjon gjennom helt andre ting enn eksamen. Kanskje det meste annet enn eksamen … Kronikkens overskrift er egentlig misvisende med tanke på budskapet til forfatterne. En skulle tro at den handlet om hva eksamen er, og hvordan den er noe mer enn en kunnskapsprøve. I liten grad fremkommer dette. Egentlig skriver forfatter

Ja til læringsrom

Begrepet læringstrykk hentes fortsatt frem når noen skal fronte at de satser på læring, en pedagogisk praksis, et satsingsområde eller noe som «virker». Jeg tviler ikke på at hensikten er god når man hevder at man «satser» på læringstrykk, men jeg stusser fortsatt over hva det egentlig skal bety.         Are Turmo ved ILS (2011) kaller læringstrykk «ytre krav og forventninger som kommer fra læreren». Men, i denne forståelsen kan det ligge mange tvetydige meninger. Er disse ytre forventningene av det gode for den enkeltes utvikling, eller ligger det her en annen agenda på lur. For skoler å måtte si at de satser på læring burde være unødvendig. Faktisk er det litt bekymringsfullt hvis rektorer må uttrykke at læring er et satsingsområde på deres skole. Å trykke, presse på eller pushe noe er ikke i utgangspunktet så positivt når det kommer til barns læring. For et års tid siden skrev en lærer i VG om hennes forståelse av læringstrykk som et uhyre som var avfødt av mål og testsystemet som k