Gå til hovedinnhold

Personlig læring i pandemiens tid

Lærere som i disse dager gjør en ekstra innsats ved å ringe og følge opp hver eneste elev opplever nå å bli hyllet. Det de gjør skaper relasjoner, og vi vet det relasjonelle er det viktigste for elevene om de skal lære. De lærerne som får til å utvikle det relasjonelle samspillet nå, føler gjerne en forpliktelser for elevene sine langt utover det faglige og selve skoledagen. Lærerne har tankene sine på elevene, savner dem, bekymrer seg for dem. På sikt tror jeg det er de lærerne som har gått den ekstra milen og deres elever som vil tjene på krisen vi nå er inne i.   

Vi snakker ofte om tilpasset opplæring. Men det er en rettighet som ikke fungerer. Unnskyld bastantheten, men her må vi være ærlige. Rettigheten er en visjon å strekke seg etter, men reelt sett lite gjennomførbar i praksis (https://www.opplaringslovutvalget.no/nyheter/spesialundervisning-og-tilpasset-opplaering-hva-fungerer-og-hva-er-problematisk-i-lovverket/opplæringslovutvalget 2019).

I normaltid - hvor mange elever får tilpasset de fleste oppgaver, lekser, vurderinger og læringsløyper ut fra hver elevs potensiale? Jeg tenker ikke på IOP og spesialundervisning, men tilpasning til hver elevs personlige læringsbehov, skreddersydd etter interesser og forutsetninger? Jeg vil tro ganske få elever i et ordinært klasserom.
 
Det vi har sett mye av de siste ukene er ikke tilpasset undervisning slik loven krever, men personlig læring tilpasset den enkelte elev. Heldigvis. Vi vet at gode relasjoner er avgjørende for elevenes motivasjon. I krisetid bygges nå relasjon mellom lærer og elev gjennom elevenes "språk" på digitale plattformer på en unik måte. I alle fall der lærerne får det til. Det gjelder ikke nødvendigvis alle.  

Elevene sier blant annet at relasjoner, skreddersøm og muligheten til å kunne fordype seg om noe som interesserer dem er det som skal til for å motiveres for læring. Dette åpner læreplanen opp for, men vi må være villige til å være kreative i møte med behovet.

Personlig læring er et nytt svar på tilpasset opplæring. Hensikten er at elevene eier sin egen læring og at elevene i samarbeid med læreren utvikler egne læringsløyper, selvsagt ut fra læreplanens mål, men rigget etter den individuelle elevs behov, og ikke bare gruppe av elever. Personlig læring forutsetter en kombinasjon av relasjonelle og digitale læringsrom hvor den enkelte elev lærer å drive egne læringsprosesser. Personlig læring tar utgangspunkt i at elever lærer på ulike måter og kombinerer både relasjonelle og digitale tilnærminger til læring.

En slik type læring kalles gjerne blandet læring eller Blended learning. Tanken er å kombinere nettopp ulik tid, sted og tempo elever lærer på. I krisetiden vi er inne i har vi blitt kastet ut i en digital virkelighet vi ikke har kunnet se for oss. Men, idealet om digital læring, og læring på langt flere arenaer enn skolens område har vært mer en fremtidsvisjon enn en realitet i praksis. Helt til nå.

Nå ser vi at å lage lange ukeplaner om hva elevene skal jobbe med ikke er nok. Det relasjonelle samspillet mellom elev og lærer er mer avgjørende en noen gang nå vår vi i begrenset  grad har tilgang til fysiske møter. De digitale relasjonene er derfor avgjørende for faglig læring, men også for barn og unges psykiske helse. Disse tingene henger uløselig sammen. Jeg har hevdet tidligere at den faglige læringen kommer som et resultat at det du har investert relasjonelt. Det er grunn til å tro at tiden vi er inne i og lærernes innsats de siste ukene understreker dette.

Etter som dagene går i krisetilstand, preges flere og flere barn av manglende variasjon og lengter tilbake til det normale dagliglivet. Da er det fint å tenke på at alt vi investerer i barn og unge i denne merkelige tiden vil vi få tilbake med renter når den vanlige skolehverdagen er tilbake. Ikke bare lærere og elever, men foreldre og samfunnet i sin helhet. Da må vi imøtekomme elevene nå slik vi ønsker å møte dem når de er tilbake på skolen.



 





Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Avlyses eksamen, - det går nok greit!

Jeg har idag et tilsvar i VG på Sanna Sarromaas kronikk om eksamen (01.02.2021). Jo flere uker som går mot vår blir lærere og elever mer og mer utålmodige. Hva bestemmer kunnskapsminister Guri Mellby seg for: Blir det eksamen i år eller ikke? Mens Mellby er usikker og gruer seg for å ta en avgjørelse av frykt for å forskjellsbehandling av ulike elevkull, går debatten i ulike medier. Sist ute er Sanna Sarromaa i VG 1.2.20, med den fiffige undertittelen: Vil du bli en populær lærer? Din tid er nå. Som nordmann er det lett å bli provosert av Sarromaa, og det er nok mye av hensikten. Her levnes liten nåde. Snille lærere, unge lærere og late unger er fy. Eksamen er visstnok livsviktig for å sette disse på plass. Men hvor viktig er egentlig eksamen? I norsk skole er underveisvurdering og standpunktkarakterer den bærende vurderingsformen. Vurdering gjennom hele skoleløpet er viktig for at elevene skal lære. I revidert vurderingsforskrift skal faktisk «vurdering bidra til læringslyst». H

Er høyere utdanning en uforanderlig størrelse?

I VG mandag 28.02.2022 skriver Anders Folkestad og Torbjørn Ryssevik at eksamen er mer enn en kunnskapsprøve. De to, som underskriver som tidligere lektorer og tillitsvalgte, mener begrunnelsen for avlysning av årets eksamen er svak. Dessverre gir ikke forfatterne noen nærmere argumentasjon for gjennomføring av eksamen enn løse floskler om at eksamen er motiverende og at den er viktig som trening til høyere utdanning. Å argumentere for eksamen som trening er dårlig pedagogikk, men når de argumenterer for eksamen som motivasjonsfaktor blir det nærmest latterlig. Jeg tror de fleste som har tatt eksamen eller en fagprøve, og det gjelder de fleste av oss, gjerne finner motivasjon gjennom helt andre ting enn eksamen. Kanskje det meste annet enn eksamen … Kronikkens overskrift er egentlig misvisende med tanke på budskapet til forfatterne. En skulle tro at den handlet om hva eksamen er, og hvordan den er noe mer enn en kunnskapsprøve. I liten grad fremkommer dette. Egentlig skriver forfatter

Dreper skolen kreativiteten?

Den Ungarsk-Amerikanske psykologen Mihaly Csikzentmihaly har skrevet fantastisk om flere ting. En av disse tingene er kreativitet. Han sier at mennesker som jobber kreativt er gladere enn andre, at de opplever livet som mer meningsfullt og har følelsen av at de er en del av noe større.    " of all human activities , creativity comes closest to providing the fulfillment we all hope to get in our lives.”   Å være kreativ kan være å "se" nye ting. Enten å se noe nytt i noe allerede eksisterende eller å transformere noe eksisterende til noe helt nytt. Csikzentmihaly sier at kreative personer ser ut til å kunne kombinere to ting: Nysgjerrighet og driv – de evner å bli oppslukt i noe. De ser etter mønster der andre ser kaos, og prøver å skape orden og ikke minst koblinger mellom ulike kunnskapsområder. Dette er ikke bare en individuell ferdighet, snarere oftest en kollektiv. Kreative utvikling skjer ofte ved at mange tenker nye idéer sammen og inspire