Gå til hovedinnhold

Personlig læring i pandemiens tid

Lærere som i disse dager gjør en ekstra innsats ved å ringe og følge opp hver eneste elev opplever nå å bli hyllet. Det de gjør skaper relasjoner, og vi vet det relasjonelle er det viktigste for elevene om de skal lære. De lærerne som får til å utvikle det relasjonelle samspillet nå, føler gjerne en forpliktelser for elevene sine langt utover det faglige og selve skoledagen. Lærerne har tankene sine på elevene, savner dem, bekymrer seg for dem. På sikt tror jeg det er de lærerne som har gått den ekstra milen og deres elever som vil tjene på krisen vi nå er inne i.   

Vi snakker ofte om tilpasset opplæring. Men det er en rettighet som ikke fungerer. Unnskyld bastantheten, men her må vi være ærlige. Rettigheten er en visjon å strekke seg etter, men reelt sett lite gjennomførbar i praksis (https://www.opplaringslovutvalget.no/nyheter/spesialundervisning-og-tilpasset-opplaering-hva-fungerer-og-hva-er-problematisk-i-lovverket/opplæringslovutvalget 2019).

I normaltid - hvor mange elever får tilpasset de fleste oppgaver, lekser, vurderinger og læringsløyper ut fra hver elevs potensiale? Jeg tenker ikke på IOP og spesialundervisning, men tilpasning til hver elevs personlige læringsbehov, skreddersydd etter interesser og forutsetninger? Jeg vil tro ganske få elever i et ordinært klasserom.
 
Det vi har sett mye av de siste ukene er ikke tilpasset undervisning slik loven krever, men personlig læring tilpasset den enkelte elev. Heldigvis. Vi vet at gode relasjoner er avgjørende for elevenes motivasjon. I krisetid bygges nå relasjon mellom lærer og elev gjennom elevenes "språk" på digitale plattformer på en unik måte. I alle fall der lærerne får det til. Det gjelder ikke nødvendigvis alle.  

Elevene sier blant annet at relasjoner, skreddersøm og muligheten til å kunne fordype seg om noe som interesserer dem er det som skal til for å motiveres for læring. Dette åpner læreplanen opp for, men vi må være villige til å være kreative i møte med behovet.

Personlig læring er et nytt svar på tilpasset opplæring. Hensikten er at elevene eier sin egen læring og at elevene i samarbeid med læreren utvikler egne læringsløyper, selvsagt ut fra læreplanens mål, men rigget etter den individuelle elevs behov, og ikke bare gruppe av elever. Personlig læring forutsetter en kombinasjon av relasjonelle og digitale læringsrom hvor den enkelte elev lærer å drive egne læringsprosesser. Personlig læring tar utgangspunkt i at elever lærer på ulike måter og kombinerer både relasjonelle og digitale tilnærminger til læring.

En slik type læring kalles gjerne blandet læring eller Blended learning. Tanken er å kombinere nettopp ulik tid, sted og tempo elever lærer på. I krisetiden vi er inne i har vi blitt kastet ut i en digital virkelighet vi ikke har kunnet se for oss. Men, idealet om digital læring, og læring på langt flere arenaer enn skolens område har vært mer en fremtidsvisjon enn en realitet i praksis. Helt til nå.

Nå ser vi at å lage lange ukeplaner om hva elevene skal jobbe med ikke er nok. Det relasjonelle samspillet mellom elev og lærer er mer avgjørende en noen gang nå vår vi i begrenset  grad har tilgang til fysiske møter. De digitale relasjonene er derfor avgjørende for faglig læring, men også for barn og unges psykiske helse. Disse tingene henger uløselig sammen. Jeg har hevdet tidligere at den faglige læringen kommer som et resultat at det du har investert relasjonelt. Det er grunn til å tro at tiden vi er inne i og lærernes innsats de siste ukene understreker dette.

Etter som dagene går i krisetilstand, preges flere og flere barn av manglende variasjon og lengter tilbake til det normale dagliglivet. Da er det fint å tenke på at alt vi investerer i barn og unge i denne merkelige tiden vil vi få tilbake med renter når den vanlige skolehverdagen er tilbake. Ikke bare lærere og elever, men foreldre og samfunnet i sin helhet. Da må vi imøtekomme elevene nå slik vi ønsker å møte dem når de er tilbake på skolen.



 

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Bevisstløse lekser?

Øving og trening er viktig uansett hva vi driver med her i verden. Og det skal mye øving til for å bli god. Alle som trener eller spiller et instrument aksepterer dette premisset, og derfor samles barn og unge til treninger og øvinger flere ganger i uken. Ber du derimot barnet gå ut å øve alene er ikke entusiasmen like stor. Det gir motivasjon å gjøre noe vi liker sammen. Og det vi ikke liker å gjøre er i hvert fall bedre å gjøre sammen med noen. Konstruksjonen av pålagt arbeid man skal gjøre hjemme feiler kanskje på hoppkanten. Lekser mangler den sosiale profilen barn og unge er vant til læring har. I en sosial kontekst kan egen konsentrasjon og fordypning nemlig velges for kortere eller lengre tid før man kan oppsøke fellesskapet igjen. Hjemmelekser åpner ikke for dette – ikke for alle. Det er for de fleste en ensom øvelse som ofte ikke er tilpasset den enkelte, og hvor hjelp fra foreldre er særdeles ulikt fra hjem til hjem. Det er grunnen til at lekser bygger sosial skjevhet fremf...
1 kommentar
Les mer

Hurra - eksamen avlyst!

Hurrarop forbeholdes gjerne bursdager, sportsbegivenheter, og ikke minst 17. mai (som i år trolig "utgår" - selv om det er vanskelig å gå rett fra 16 til 18. mai i praksis...). Mitt hurra provoserer kanskje noen, men for de som har lest noen av mine tidligere blogginnlegg kommer det kanskje ikke som noen overraskelse: Jeg sier hurra for at eksamen er avlyst for i år. Faktisk håper jeg at eksamen i grunnopplæringen avlyses hvert år. I hvert fall alle (de fleste) eksamener som er helt unødvendige. Standardargumentene for eksamen er at elevene skal sikres en rettferdig vurdering gjennom en anonym sensur av fagpersoner som ikke kjenner elevene, at de skal få trene på eksamensordninger som de får i senere utdanning. Det siste først: å trene er en ting, men å bruke eksamen som kan få store konsekvenser for elevenes valg senere i livet som en måte å trene på er ikke til elevenes beste. Når det gjelder anonym vurdering har det noen steder vært prøvd ut også innenfor vanlige prø...
Legg inn en kommentar
Les mer

Er høyere utdanning en uforanderlig størrelse?

I VG mandag 28.02.2022 skriver Anders Folkestad og Torbjørn Ryssevik at eksamen er mer enn en kunnskapsprøve. De to, som underskriver som tidligere lektorer og tillitsvalgte, mener begrunnelsen for avlysning av årets eksamen er svak. Dessverre gir ikke forfatterne noen nærmere argumentasjon for gjennomføring av eksamen enn løse floskler om at eksamen er motiverende og at den er viktig som trening til høyere utdanning. Å argumentere for eksamen som trening er dårlig pedagogikk, men når de argumenterer for eksamen som motivasjonsfaktor blir det nærmest latterlig. Jeg tror de fleste som har tatt eksamen eller en fagprøve, og det gjelder de fleste av oss, gjerne finner motivasjon gjennom helt andre ting enn eksamen. Kanskje det meste annet enn eksamen … Kronikkens overskrift er egentlig misvisende med tanke på budskapet til forfatterne. En skulle tro at den handlet om hva eksamen er, og hvordan den er noe mer enn en kunnskapsprøve. I liten grad fremkommer dette. Egentlig skriver forfatter...
Legg inn en kommentar
Les mer