Drømmelæreren

Det er kanskje overmodig å stille spørsmål ved dybdelæring, som er en dreining av måten å lære på, og som er svært etterlengtet. Dybdelæring slik vi definerte det i arbeidet med fagfornyelsen er: «å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder. Det innebærer at vi reflekterer over egen læring og bruker det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre».    For å si det med en gang - jeg er veldig for nye måter å arbeide på og tilrettelegge for at elever skal utvikle større forståelse. Men,  buzzord  har ofte lite for seg og de blir gjerne gjenstand for kritikk om de «feiler» eller ikke bidrar til det som var hensikten når de evalueres. Det er selvsagt stor fare for at dette skjer med «dybdelæring» som er på alle skolefolks lepper om dagen - ikke minst skoleforskere som kjemper om å tilby den beste og riktigste forståelsen av begrepet. Det ligger det pe...

Sist uke delte jeg min kritiske mening om innføring av eksamen i de praktiske og estetiske fagene i ungdomsskolen. Noe jeg også anbefalte byråden for oppvekst og kunnskap i Oslo å gjøre, Inga Marte Thorkildsen, i hennes kronikk i bladet Utdanning (også forrige uke).    Som en del av en større debatt om vurdering i skolen, som jo eksamen er en del av og hvilken funksjon den kan ha, hører det også med å snakke om karakterer. Disse tallene som elevene sliter for å få tildelt i alle fag, og som foreldrene jubler eller gråter over og gjerne betaler ungene for. Gjerne mer etter hvor høye der er.  Nå er det i tillegg blitt stort marked i å drive privatlære med en-til-en undervisning. Facebook flommer over av ulike aktører som tilbyr tilleggshjelp til skolen eller til lekser. Felles for dem alle er å heve karakterene i fag - ikke at læring av noe som helst har en egenverdi. Høye karakterer kan nærmest omsettes i rent gull.      Når ble læring red...

Troen på eksamen som hensiktsmessig vurderingsform ser ikke ut til å ha avtatt nevneverdig. Det forundrer meg til stadighet hvordan testing – både gjennom utallige prøver og innleveringer der elevene må bevise for læreren hva de kan eller ikke kan – fremdeles ses på som den nær sagt eneste målingen av ervervet kunnskap. Eksamen blir dermed en slags ultimat finaletest der elevene gjennom én arbeidsdag må vise sin kompetanse opparbeidet gjennom ett til flere år. Dette er åpenbart en umulig jobb. Eksamenssituasjonen er ikke en naturlig måte å få vist bredden i hva du kan. Likevel fortsetter vi troen på eksamen som sluttvurderingssystem. Vi har jo allerede et system for sluttvurdering gjennom standpunktvurdering, der elevenes kompetanse gjennom læringstiden måles. Dette systemet gir mer mening ettersom vurderingen og karakteren settes av læreren som har hatt elevene i faget. Hva eksamen i tillegg skal gi av fordeler er vanskelig å se. At det er en nasjonal kvalitetssikring er høyst disku...

Det er god grunn til å glede seg til neste år. Nye læreplaner er utviklet og mange lærere gleder seg som barn på julaften til å åpne gavene (les læreplanene). I den forbindelse ønsker jeg å minne om hva som fortsatt er det viktigste for elevene i møte med læreren. Husk at relasjoner og faglig læring går hånd i hånd der det ene er ingenting uten det andre. Dette endrer seg ikke nevneverdig om du er 3 eller 30 år. Jeg håper 2020 blir et drømmeår for både lærere og elever. Klikk her for å se en video der elever forteller hvem drømmelæreren er God jul og godt nytt år!

Hæ, hva i all verden skal skolen inneholde da?   Den skal inneholde alt det skolen med innføringen av Fagfornyelsen burde inneholde, nemlig opplæring i ulike temaer basert på læreplaner og kompetansemål fra relevante fag. Med innføringen av Fagfornyelsen vektlegges det tre tverrfaglige temaer. Disse representerer sentrale samfunnsområder som gjennomgående er viktig i flere fag. Skolen har alltid undervist i sentrale sider ved temaene Demokrati og medborgerskap, Bærekraftig utvikling og Folkehelse og livsmestring, men trolig ikke så systematisk som det legges opp til nå på tvers av hele læreplanverket. Jeg er imidlertid ikke bekymret for disse tre temaene når det kommer til plassen de får i skolen. Det er snarere hvordan man jobber med dem, og hvordan man jobber tverrfaglig i skolen generelt jeg er bekymret for med innføringen av Fagfornyelsen. Det mest sentrale som kan legge til rette for mer dybdelæring er nettopp det tverrfaglige aspektet. Slik er det kanskje grunn...

I forrige uke skrev jeg om lekser i skolen. Min påstand var, og er fortsatt selv etter mange motargumenter, at lekser ikke fungerer og generelt fører til demotivasjon og lite læringsutbytte. Dette er for øvrig ikke bare min mening, men støttes av både norsk og internasjonal forskning. Overskriften “Lekser fungerer ikke!” kan en muligens tillate seg når man kaller bloggen sin for «Drømmelæreren.»    Ikke overraskende førte debatten til to motstridende sider med argumentasjonsrekker. De som var  for  lekser og de som var  imot . Jeg ville starte debatten med å gå hardt ut forfekte et standpunkt, og det er vel slik at i det du blander inn forskningskunnskap som flere ikke kjenner igjen fra egen praksis eller at man har andre erfaringer så skaper det debatt.     Mye av kritikken mot å slutte med lekser har vært at elevene trenger å øve og trene på grunnleggende ferdigheter, og at de trenger mengdetrening for å lære noe skikkelig. Etterso...

Dere hørte riktig. Lekser fungerer ikke!  Og så vil meningsmotstandere hevde at jo - det er bare hvilke typer lekser som gis og hvordan lærerne bruker dem som bestemmer om de fungerer eller ikke. Og da parerer jeg: fungerer - på hva da og med hvilket forskningsbelegg? Min far fortalte meg på noe klokt en tid tilbake da vi diskuterte lekser. I hans skoletid på 50-tallet så gikk de på skolen tre dager i uken. Da hadde de litt hjemmearbeid, men det fungerte mer som skolearbeid for de andre dagene de ikke var på skolen. Altså - de gjorde sjelden skolearbeid hjemme de dagene de hadde vært på skolen. I 2019 er situasjonen helt annerledes. Barn og unge er på skolen fra morgen til ut på ettermiddagen. På barneskolen og AKS mer enn på ungdomstrinnet og videregående, men eldre elever har oftest aktiviteter rett etter skolen. Med andre ord: behovet for å fylle dager med skolerelatert arbeid er mindre enn før. Lekser har vi hatt i alle år og det fungerer fortsatt ikke slik d...