Gå til hovedinnhold

Eksamen i praktiske og estetiske fag er en dårlig idé

Troen på eksamen som hensiktsmessig vurderingsform ser ikke ut til å ha avtatt nevneverdig. Det forundrer meg til stadighet hvordan testing – både gjennom utallige prøver og innleveringer der elevene må bevise for læreren hva de kan eller ikke kan – fremdeles ses på som den nær sagt eneste målingen av ervervet kunnskap. Eksamen blir dermed en slags ultimat finaletest der elevene gjennom én arbeidsdag må vise sin kompetanse opparbeidet gjennom ett til flere år. Dette er åpenbart en umulig jobb. Eksamenssituasjonen er ikke en naturlig måte å få vist bredden i hva du kan.

Likevel fortsetter vi troen på eksamen som sluttvurderingssystem. Vi har jo allerede et system for sluttvurdering gjennom standpunktvurdering, der elevenes kompetanse gjennom læringstiden måles. Dette systemet gir mer mening ettersom vurderingen og karakteren settes av læreren som har hatt elevene i faget. Hva eksamen i tillegg skal gi av fordeler er vanskelig å se. At det er en nasjonal kvalitetssikring er høyst diskutabelt, da sensorvurderingene spriker stort i flere fag.

Ulempene ved eksamen er derimot svært synlig. Her er noen eksempler vi vet eksamen kan føre til:

• Lærerne ser eksamen som målet og legger opp undervisning deretter.
• Undervisningen kan bli mer instrumentalistisk og konsentrerer seg om det som kan måles på eksamen. Det er ikke nødvendigvis det viktigste i faget...
• Mindre tid til prøving, deling og refleksjon over egen læring
• Mindre fokus på dybdelæring og mer fokus på utsjekk av kunnskap
• Unødvendig stress og press på eleven som allerede har standpunktkarakter i faget de har jobbet for

Og nå foreslås det eksamen i den siste rest av fag på ungdomsskolen - de praktiske og estetiske fagene. Et forslag som nå er på høring foreslår å innføre eksamen i musikk, mat og helse, kroppsøving og kunst og håndverk på ungdomstrinnet. Her er det snakk om muntlig-praktisk eksamen. Men, smak på dette forslaget et øyeblikk. Det er vel ikke mangel på eksamen som er problemet til eksempelvis musikkfaget eller mat og helse? Det er mangel på tid til god opplæring som er problemet! Men, i en blind tro på at eksamen øker status (utsagn fra statsråd Sanner) så kan ikke dette forslaget ses på som noe annet enn at de kaster inn håndkleet. Og det etter en lang tid med forventninger om å styrke disse fagene i skolen. Her blir det altså snakk om enda mindre tid til læring og mer tid til å forberede en allerede svak utviklet kompetanse til eksamen. Hva i all verden skal man oppnå med det? Det jeg er redd vil oppnås på kort sikt, er kjedelig musikkundervisning som blir mer teoretisk. Argumentet om at de som er flinke i disse fagene nå får en mulighet til å bli testet i dem i stedet for mer akademiske fag er meningsløs. Hvilken trøst er det? Man kan ikke velge eksamensfag selv fra en meny. Og de som mestrer disse fagene har bevist sin kompetanse gjennom opplæringen i fagene.

De praktiske og estetiske fagene trenger tid. De trenger å bli prioritert, og de trenger riktig utstyr og passe store elevgrupper for at elevene skal ha utbytte av opplæringen. Vi trenger elever som har fag der de får tid til å spille, skape, lage, snekre, hoppe, svømme og sy.
Det klarer vi fint å sørge for at elevene får mulighet til uten eksamen. Kanskje uten særlig mange tester underveis også...

Det er viktig å huske på hva skolen egentlig skal bidra til, som Barack Obama sa en gang: “The future belongs to young people with an education and the imagination to create».


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bevisstløse lekser?

Øving og trening er viktig uansett hva vi driver med her i verden. Og det skal mye øving til for å bli god. Alle som trener eller spiller et instrument aksepterer dette premisset, og derfor samles barn og unge til treninger og øvinger flere ganger i uken. Ber du derimot barnet gå ut å øve alene er ikke entusiasmen like stor. Det gir motivasjon å gjøre noe vi liker sammen. Og det vi ikke liker å gjøre er i hvert fall bedre å gjøre sammen med noen. Konstruksjonen av pålagt arbeid man skal gjøre hjemme feiler kanskje på hoppkanten. Lekser mangler den sosiale profilen barn og unge er vant til læring har. I en sosial kontekst kan egen konsentrasjon og fordypning nemlig velges for kortere eller lengre tid før man kan oppsøke fellesskapet igjen. Hjemmelekser åpner ikke for dette – ikke for alle. Det er for de fleste en ensom øvelse som ofte ikke er tilpasset den enkelte, og hvor hjelp fra foreldre er særdeles ulikt fra hjem til hjem. Det er grunnen til at lekser bygger sosial skjevhet fremf...

Det nytter ikke å male karmen på et knust vindu

I skoledebatten går ting gjerne i loop. På et eller annet tidspunkt kommer gamle diskusjoner opp igjen og opp igjen. Hvor mange ganger skal vi for eksempel diskutere russetid, eksamen, karakterer og lekser? Jeg har skrevet om lekser flere ganger og hevder det samme nå: Lekser fungerer dårlig! NTNU slår fast i ny forskning at lekser er demotiverende for 84% av elevene. Dette viser seg blant annet ved økt stress og psykisk uhelse, sosial skjevhet og demotivasjon. Selv om flere og flere skoler sikter mot å bli leksefrie, ser det likevel ikke ut for at forskning og elevstemmer klarer å bryte igjennom ekkokammeret av leksetilhengere. Kommentarfeltet, som sikkert også kommer til dette innlegget, fylles raskt opp med argumenter om late elever, toppinggenerasjon og en skole i forfall. Samtidig er det kanskje grunn til å spørre: Hvis lekser virkelig hadde fungert etter hensikten burde vi kanskje se større grad av prestasjoner og motivasjon blant elevene? Selv om forskning peker mot en leksef...

Digital pandemi

«Nød lærer naken kvinne å spinne sies det». Det gamle visdomsordet er i disse dager ganske treffende. Krise gjør en kreativ! For kort tid siden skrev jeg et blogginnlegg om viktigheten av kreativitet. Professor Michael Fullan, en av opphavsmennene bak forståelsen av begrepet dybdelæring i skolen, fremhever kreativitet som en sentral del av innholdet i dybdelæringsbegrepet. Dybdelæring er som mange vet et nøkkelord i forbindelse med innføring av nye læreplaner. Utdanningsdirektoratet definerer at dybdelæring innebærer at vi reflekterer over egen læring og bruker det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre. Og plutselig er en slik ukjent situasjon over oss. Over natten blir hele samfunnet omtrent stengt ned. Krisetiden vi er inne i blir et surrealistisk prosjekt midt i vår virkelighet, med en åpenbar problemstilling som må løses. Måten vi skal løse den på er å jobbe både alene og sammen med andre, tenke både i og utenfor boksen, prøve ...