Gå til hovedinnhold

Eksamen i praktiske og estetiske fag er en dårlig idé

Troen på eksamen som hensiktsmessig vurderingsform ser ikke ut til å ha avtatt nevneverdig. Det forundrer meg til stadighet hvordan testing – både gjennom utallige prøver og innleveringer der elevene må bevise for læreren hva de kan eller ikke kan – fremdeles ses på som den nær sagt eneste målingen av ervervet kunnskap. Eksamen blir dermed en slags ultimat finaletest der elevene gjennom én arbeidsdag må vise sin kompetanse opparbeidet gjennom ett til flere år. Dette er åpenbart en umulig jobb. Eksamenssituasjonen er ikke en naturlig måte å få vist bredden i hva du kan.

Likevel fortsetter vi troen på eksamen som sluttvurderingssystem. Vi har jo allerede et system for sluttvurdering gjennom standpunktvurdering, der elevenes kompetanse gjennom læringstiden måles. Dette systemet gir mer mening ettersom vurderingen og karakteren settes av læreren som har hatt elevene i faget. Hva eksamen i tillegg skal gi av fordeler er vanskelig å se. At det er en nasjonal kvalitetssikring er høyst diskutabelt, da sensorvurderingene spriker stort i flere fag.

Ulempene ved eksamen er derimot svært synlig. Her er noen eksempler vi vet eksamen kan føre til:

• Lærerne ser eksamen som målet og legger opp undervisning deretter.
• Undervisningen kan bli mer instrumentalistisk og konsentrerer seg om det som kan måles på eksamen. Det er ikke nødvendigvis det viktigste i faget...
• Mindre tid til prøving, deling og refleksjon over egen læring
• Mindre fokus på dybdelæring og mer fokus på utsjekk av kunnskap
• Unødvendig stress og press på eleven som allerede har standpunktkarakter i faget de har jobbet for

Og nå foreslås det eksamen i den siste rest av fag på ungdomsskolen - de praktiske og estetiske fagene. Et forslag som nå er på høring foreslår å innføre eksamen i musikk, mat og helse, kroppsøving og kunst og håndverk på ungdomstrinnet. Her er det snakk om muntlig-praktisk eksamen. Men, smak på dette forslaget et øyeblikk. Det er vel ikke mangel på eksamen som er problemet til eksempelvis musikkfaget eller mat og helse? Det er mangel på tid til god opplæring som er problemet! Men, i en blind tro på at eksamen øker status (utsagn fra statsråd Sanner) så kan ikke dette forslaget ses på som noe annet enn at de kaster inn håndkleet. Og det etter en lang tid med forventninger om å styrke disse fagene i skolen. Her blir det altså snakk om enda mindre tid til læring og mer tid til å forberede en allerede svak utviklet kompetanse til eksamen. Hva i all verden skal man oppnå med det? Det jeg er redd vil oppnås på kort sikt, er kjedelig musikkundervisning som blir mer teoretisk. Argumentet om at de som er flinke i disse fagene nå får en mulighet til å bli testet i dem i stedet for mer akademiske fag er meningsløs. Hvilken trøst er det? Man kan ikke velge eksamensfag selv fra en meny. Og de som mestrer disse fagene har bevist sin kompetanse gjennom opplæringen i fagene.

De praktiske og estetiske fagene trenger tid. De trenger å bli prioritert, og de trenger riktig utstyr og passe store elevgrupper for at elevene skal ha utbytte av opplæringen. Vi trenger elever som har fag der de får tid til å spille, skape, lage, snekre, hoppe, svømme og sy.
Det klarer vi fint å sørge for at elevene får mulighet til uten eksamen. Kanskje uten særlig mange tester underveis også...

Det er viktig å huske på hva skolen egentlig skal bidra til, som Barack Obama sa en gang: “The future belongs to young people with an education and the imagination to create».


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Avlyses eksamen, - det går nok greit!

Jeg har idag et tilsvar i VG på Sanna Sarromaas kronikk om eksamen (01.02.2021). Jo flere uker som går mot vår blir lærere og elever mer og mer utålmodige. Hva bestemmer kunnskapsminister Guri Mellby seg for: Blir det eksamen i år eller ikke? Mens Mellby er usikker og gruer seg for å ta en avgjørelse av frykt for å forskjellsbehandling av ulike elevkull, går debatten i ulike medier. Sist ute er Sanna Sarromaa i VG 1.2.20, med den fiffige undertittelen: Vil du bli en populær lærer? Din tid er nå. Som nordmann er det lett å bli provosert av Sarromaa, og det er nok mye av hensikten. Her levnes liten nåde. Snille lærere, unge lærere og late unger er fy. Eksamen er visstnok livsviktig for å sette disse på plass. Men hvor viktig er egentlig eksamen? I norsk skole er underveisvurdering og standpunktkarakterer den bærende vurderingsformen. Vurdering gjennom hele skoleløpet er viktig for at elevene skal lære. I revidert vurderingsforskrift skal faktisk «vurdering bidra til læringslyst». H

Er høyere utdanning en uforanderlig størrelse?

I VG mandag 28.02.2022 skriver Anders Folkestad og Torbjørn Ryssevik at eksamen er mer enn en kunnskapsprøve. De to, som underskriver som tidligere lektorer og tillitsvalgte, mener begrunnelsen for avlysning av årets eksamen er svak. Dessverre gir ikke forfatterne noen nærmere argumentasjon for gjennomføring av eksamen enn løse floskler om at eksamen er motiverende og at den er viktig som trening til høyere utdanning. Å argumentere for eksamen som trening er dårlig pedagogikk, men når de argumenterer for eksamen som motivasjonsfaktor blir det nærmest latterlig. Jeg tror de fleste som har tatt eksamen eller en fagprøve, og det gjelder de fleste av oss, gjerne finner motivasjon gjennom helt andre ting enn eksamen. Kanskje det meste annet enn eksamen … Kronikkens overskrift er egentlig misvisende med tanke på budskapet til forfatterne. En skulle tro at den handlet om hva eksamen er, og hvordan den er noe mer enn en kunnskapsprøve. I liten grad fremkommer dette. Egentlig skriver forfatter

Ja til læringsrom

Begrepet læringstrykk hentes fortsatt frem når noen skal fronte at de satser på læring, en pedagogisk praksis, et satsingsområde eller noe som «virker». Jeg tviler ikke på at hensikten er god når man hevder at man «satser» på læringstrykk, men jeg stusser fortsatt over hva det egentlig skal bety.         Are Turmo ved ILS (2011) kaller læringstrykk «ytre krav og forventninger som kommer fra læreren». Men, i denne forståelsen kan det ligge mange tvetydige meninger. Er disse ytre forventningene av det gode for den enkeltes utvikling, eller ligger det her en annen agenda på lur. For skoler å måtte si at de satser på læring burde være unødvendig. Faktisk er det litt bekymringsfullt hvis rektorer må uttrykke at læring er et satsingsområde på deres skole. Å trykke, presse på eller pushe noe er ikke i utgangspunktet så positivt når det kommer til barns læring. For et års tid siden skrev en lærer i VG om hennes forståelse av læringstrykk som et uhyre som var avfødt av mål og testsystemet som k