Troen på eksamen som hensiktsmessig vurderingsform ser ikke ut til å ha avtatt nevneverdig. Det forundrer meg til stadighet hvordan testing – både gjennom utallige prøver og innleveringer der elevene må bevise for læreren hva de kan eller ikke kan – fremdeles ses på som den nær sagt eneste målingen av ervervet kunnskap. Eksamen blir dermed en slags ultimat finaletest der elevene gjennom én arbeidsdag må vise sin kompetanse opparbeidet gjennom ett til flere år. Dette er åpenbart en umulig jobb. Eksamenssituasjonen er ikke en naturlig måte å få vist bredden i hva du kan.
Likevel fortsetter vi troen på eksamen som sluttvurderingssystem. Vi har jo allerede et system for sluttvurdering gjennom standpunktvurdering, der elevenes kompetanse gjennom læringstiden måles. Dette systemet gir mer mening ettersom vurderingen og karakteren settes av læreren som har hatt elevene i faget. Hva eksamen i tillegg skal gi av fordeler er vanskelig å se. At det er en nasjonal kvalitetssikring er høyst diskutabelt, da sensorvurderingene spriker stort i flere fag.
Ulempene ved eksamen er derimot svært synlig. Her er noen eksempler vi vet eksamen kan føre til:
• Lærerne ser eksamen som målet og legger opp undervisning deretter.
• Undervisningen kan bli mer instrumentalistisk og konsentrerer seg om det som kan måles på eksamen. Det er ikke nødvendigvis det viktigste i faget...
• Mindre tid til prøving, deling og refleksjon over egen læring
• Mindre fokus på dybdelæring og mer fokus på utsjekk av kunnskap
• Unødvendig stress og press på eleven som allerede har standpunktkarakter i faget de har jobbet for
Og nå foreslås det eksamen i den siste rest av fag på ungdomsskolen - de praktiske og estetiske fagene. Et forslag som nå er på høring foreslår å innføre eksamen i musikk, mat og helse, kroppsøving og kunst og håndverk på ungdomstrinnet. Her er det snakk om muntlig-praktisk eksamen. Men, smak på dette forslaget et øyeblikk. Det er vel ikke mangel på eksamen som er problemet til eksempelvis musikkfaget eller mat og helse? Det er mangel på tid til god opplæring som er problemet! Men, i en blind tro på at eksamen øker status (utsagn fra statsråd Sanner) så kan ikke dette forslaget ses på som noe annet enn at de kaster inn håndkleet. Og det etter en lang tid med forventninger om å styrke disse fagene i skolen. Her blir det altså snakk om enda mindre tid til læring og mer tid til å forberede en allerede svak utviklet kompetanse til eksamen. Hva i all verden skal man oppnå med det? Det jeg er redd vil oppnås på kort sikt, er kjedelig musikkundervisning som blir mer teoretisk. Argumentet om at de som er flinke i disse fagene nå får en mulighet til å bli testet i dem i stedet for mer akademiske fag er meningsløs. Hvilken trøst er det? Man kan ikke velge eksamensfag selv fra en meny. Og de som mestrer disse fagene har bevist sin kompetanse gjennom opplæringen i fagene.
De praktiske og estetiske fagene trenger tid. De trenger å bli prioritert, og de trenger riktig utstyr og passe store elevgrupper for at elevene skal ha utbytte av opplæringen. Vi trenger elever som har fag der de får tid til å spille, skape, lage, snekre, hoppe, svømme og sy.
Det klarer vi fint å sørge for at elevene får mulighet til uten eksamen. Kanskje uten særlig mange tester underveis også...
Det er viktig å huske på hva skolen egentlig skal bidra til, som Barack Obama sa en gang: “The future belongs to young people with an education and the imagination to create».
Likevel fortsetter vi troen på eksamen som sluttvurderingssystem. Vi har jo allerede et system for sluttvurdering gjennom standpunktvurdering, der elevenes kompetanse gjennom læringstiden måles. Dette systemet gir mer mening ettersom vurderingen og karakteren settes av læreren som har hatt elevene i faget. Hva eksamen i tillegg skal gi av fordeler er vanskelig å se. At det er en nasjonal kvalitetssikring er høyst diskutabelt, da sensorvurderingene spriker stort i flere fag.
Ulempene ved eksamen er derimot svært synlig. Her er noen eksempler vi vet eksamen kan føre til:
• Lærerne ser eksamen som målet og legger opp undervisning deretter.
• Undervisningen kan bli mer instrumentalistisk og konsentrerer seg om det som kan måles på eksamen. Det er ikke nødvendigvis det viktigste i faget...
• Mindre tid til prøving, deling og refleksjon over egen læring
• Mindre fokus på dybdelæring og mer fokus på utsjekk av kunnskap
• Unødvendig stress og press på eleven som allerede har standpunktkarakter i faget de har jobbet for
Og nå foreslås det eksamen i den siste rest av fag på ungdomsskolen - de praktiske og estetiske fagene. Et forslag som nå er på høring foreslår å innføre eksamen i musikk, mat og helse, kroppsøving og kunst og håndverk på ungdomstrinnet. Her er det snakk om muntlig-praktisk eksamen. Men, smak på dette forslaget et øyeblikk. Det er vel ikke mangel på eksamen som er problemet til eksempelvis musikkfaget eller mat og helse? Det er mangel på tid til god opplæring som er problemet! Men, i en blind tro på at eksamen øker status (utsagn fra statsråd Sanner) så kan ikke dette forslaget ses på som noe annet enn at de kaster inn håndkleet. Og det etter en lang tid med forventninger om å styrke disse fagene i skolen. Her blir det altså snakk om enda mindre tid til læring og mer tid til å forberede en allerede svak utviklet kompetanse til eksamen. Hva i all verden skal man oppnå med det? Det jeg er redd vil oppnås på kort sikt, er kjedelig musikkundervisning som blir mer teoretisk. Argumentet om at de som er flinke i disse fagene nå får en mulighet til å bli testet i dem i stedet for mer akademiske fag er meningsløs. Hvilken trøst er det? Man kan ikke velge eksamensfag selv fra en meny. Og de som mestrer disse fagene har bevist sin kompetanse gjennom opplæringen i fagene.
De praktiske og estetiske fagene trenger tid. De trenger å bli prioritert, og de trenger riktig utstyr og passe store elevgrupper for at elevene skal ha utbytte av opplæringen. Vi trenger elever som har fag der de får tid til å spille, skape, lage, snekre, hoppe, svømme og sy.
Det klarer vi fint å sørge for at elevene får mulighet til uten eksamen. Kanskje uten særlig mange tester underveis også...
Det er viktig å huske på hva skolen egentlig skal bidra til, som Barack Obama sa en gang: “The future belongs to young people with an education and the imagination to create».
Kommentarer
Legg inn en kommentar