Drømmelæreren

Øving og trening er viktig uansett hva vi driver med her i verden. Og det skal mye øving til for å bli god. Alle som trener eller spiller et instrument aksepterer dette premisset, og derfor samles barn og unge til treninger og øvinger flere ganger i uken. Ber du derimot barnet gå ut å øve alene er ikke entusiasmen like stor. Det gir motivasjon å gjøre noe vi liker sammen. Og det vi ikke liker å gjøre er i hvert fall bedre å gjøre sammen med noen. Konstruksjonen av pålagt arbeid man skal gjøre hjemme feiler kanskje på hoppkanten. Lekser mangler den sosiale profilen barn og unge er vant til læring har. I en sosial kontekst kan egen konsentrasjon og fordypning nemlig velges for kortere eller lengre tid før man kan oppsøke fellesskapet igjen. Hjemmelekser åpner ikke for dette – ikke for alle. Det er for de fleste en ensom øvelse som ofte ikke er tilpasset den enkelte, og hvor hjelp fra foreldre er særdeles ulikt fra hjem til hjem. Det er grunnen til at lekser bygger sosial skjevhet fremf...

Det er nedslående å lese lektorlagsmedlem Øystein Hageberg sitt innlegg i Dagsavisen onsdag 23.03.2022. Innlegget handler om byrådssaken Trygge voksne og trygge barn med tilhørende handlingsplan, der lektorlaget til fulle får vist sitt sanne elevsyn. Dette preges stort sett av mistro til elever generelt, og som forutsetter at elever som ikke oppfører seg gjør det fordi de ikke vet bedre. Hageberg mener åpenbart at lektorene ikke skal belemres med barn og unge som forstyrrer deres undervisning. Elevene skal i beste fall være glade og takknemlige for at fagpersoner med mastergrad gidder å undervise dem. Lektorlaget er vanligvis opptatt av hvilke kilder og kunnskapsgrunnlag satsinger og prosjekter bygger på. Det er derfor overraskende at Hageberg ikke på ett sted i sitt innlegg viser til noe annet enn egne meninger og antakelser om barn og unges oppførsel i skolen. Der byrådssaken viser til forskning som hevder barn og unges oppførsel ofte er uttrykk for følelser, svarer Hageberg følgend...

I VG mandag 28.02.2022 skriver Anders Folkestad og Torbjørn Ryssevik at eksamen er mer enn en kunnskapsprøve. De to, som underskriver som tidligere lektorer og tillitsvalgte, mener begrunnelsen for avlysning av årets eksamen er svak. Dessverre gir ikke forfatterne noen nærmere argumentasjon for gjennomføring av eksamen enn løse floskler om at eksamen er motiverende og at den er viktig som trening til høyere utdanning. Å argumentere for eksamen som trening er dårlig pedagogikk, men når de argumenterer for eksamen som motivasjonsfaktor blir det nærmest latterlig. Jeg tror de fleste som har tatt eksamen eller en fagprøve, og det gjelder de fleste av oss, gjerne finner motivasjon gjennom helt andre ting enn eksamen. Kanskje det meste annet enn eksamen … Kronikkens overskrift er egentlig misvisende med tanke på budskapet til forfatterne. En skulle tro at den handlet om hva eksamen er, og hvordan den er noe mer enn en kunnskapsprøve. I liten grad fremkommer dette. Egentlig skriver forfatter...

Like sikkert som debatten om russefeiringens tidspunkt tikker inn hvert år, får vi debatten om eksamen. Og lektorlaget leverer. Denne gangen er det sentralstyremedlem Karoline Torkildsen som roper ut i Aftenposten 01.02.2022 at “Hylekoret ikke må få avlyse eksamen”. Hylekoret er selvsagt Elevorganisasjonen som “alltid er imot eksamen” og Utdanningsdirektoratet, som tross alt bare har vurdert det faglige grunnlaget for gjennomføring eller avlysning av vårens eksamener... Torkildsen viser i sin kronikk en manglende forståelse for elevenes situasjon, som hun mener at elevene i pandemiårene ikke har mistet noe særlig. Dokumentasjonen er overbevisende – hennes egne elever... Torkildsen mangler også forståelse av forskjellen mellom standpunkt og eksamen. Faktisk setter hun likhetstegn mellom disse vurderingsformene når hun sier: "En eksamen skal måle det samfunnet har bestemt skal være kompetanse i hvert fag, slik en standpunktvurdering vil". 13 års skolegang kan ikke “testes...

“Ikke avlys eksamen” skriver Aftenposten 28.01.2022 på lederplass. Avisen viser en merkelig argumentasjon for sitt standpunkt ved å liste opp det elevene har mistet av undervisning de siste årene, i tillegg til manglende kontinuitet på grunn av ulike perioder med rødt nivå, kohorter og trafikklysmodell. Deretter hevder avisen at det å avlyse årets eksamen vil være en fallitterklæring på vegne av undervisningen. Og til slutt skriver leder at eksamen ikke skal være en straff, men en motivasjon for vurdering uten trynetillegg. Omtrent 5 minutter etter at Utdanningsdirektoratet har gjort sin vurdering og anbefalt å avlyse årets eksamener, oppdaterer Aftenposten meningen sin med overskriften "Absurd anbefaling av Utdanningsdirektoratet", og at kunnskapsministeren ikke bør lytte til 40.000 elever og sitt fagdirektorat... Det er kanskje ikke et overraskende standpunkt fra avisens side, men kanskje en smule arrogant. Særlig når argumentene er så svake. Det er ikke lett å se...

I Dagsnytt 18 onsdag 05.01.22 hevder Marte Blikstad-Balas at hun er bekymret ettersom nasjonale myndigheter ikke senker ambisjonsnivået og forventningene i læreplanen til skolen i en pandemi. Særlig siden man skifter mellom gult og rødt nivå og perioder med digital hjemmeundervisning. De ønsker lavere ambisjoner fordi digital undervisning gir mindre læringsutbytte og lavere læringstrykk. Balas hevder det samme i Dagsavisen 04.01.22 sammen med professor Kirsti Klette ved Universitet i Oslo. I Dagsnytt 18 hevder Balas videre at man ikke kan overlate en senkning av ambisjonskravene til den enkelte lærer eller skole og at nasjonale myndigheter bør prioritere noe i læreplanen foran noe annet. De ønsker blant annet at det kuttes noen kompetansemål i enkelte fag. Professorene viser til at Norge er det eneste land i Skandinavia som ikke har gjort prioriteringer i «pensum» av hva elevene skal lære. Hun viser også til at OECD-land generelt har justert ambisjonene for elevenes læringsutbytte u...