Gå til hovedinnhold

Musikk er det viktigste vi kan utsette barna for

Som musikkviter og tidligere musikklærer er det kanskje ingen overraskelse at jeg sier dette. Men, tenk litt på hvilken rolle musikk spiller i samfunnet. Vi har musikken med oss og i oss hele livet. Stemmen vår er det fineste instrument som kan formidle hvem vi er og hvor vi kommer fra. Dette instrumentet er avgjørende fra spedbarnets primalskrik til den gamles siste åndedrag. Musikk er følelser, magi og ferdigheter. Dens vesen kan vanskelig forklares, men umulig bortforklares.  

Musikk utvikler oss som mennesker. Det forsoner på alle nivåer i samfunnet. Det binder kulturer sammen og er derfor noe av det viktigste vi kan utsette barna for. Når vi spiller sammen er vi avhengig av at våre følelser vi uttrykker i samspillet forenes med de andres følelser. Derfor er ferdigheter i musikk grunnleggende. Grunnleggende for helse og velvære, for å kunne uttrykke oss og danne oss som mennesker.   

I skolen har derimot musikkens vesen aldri fått en stor plass. Dessverre. Selv om forskning viser at elever som er aktive i musikk gjør det bedre i andre akademiske disipliner, spesielt matematikk, naturfag og engelsk (Guhn, M., Emerson, S. D., & Gouzouasis, P. 2020). Og viktigere - du mobber ikke så lett en du spiller i band sammen med. Musikk er viktig for å skape godt klassemiljø og sosiale ferdigheter. Forskning viser videre at elever som utøver et instrument har noen fordeler som gir positive ferdigheter som:  

  • større konsentrasjonsevne   
  • større grad av sosiale ferdigheter 
  • emosjonelle ferdigheter 
  • bedrer hukommelsen  
  • trening i å prøve og feile for å lykkes  
  • tar tilbakemeldinger og bruke dem positivt  

Likevel går elever ut av grunnskolen uten noen reell kompetanse i musikk. Svært mange av de som ikke utøver musikk på fritiden går ut av 10 år med undervisning i musikk uten noen grunnleggende ferdigheter på et instrument. Musikk – det universelle språket både gjennom noter eller lyd som nær sagt alle mennesker har et unikt forhold til.  

Dette er tragisk!   

I august 2019 la daværende kunnskapsminister Sanner frem en strategi for de praktiske og estetiske fagene i skolen. Jeg jobbet selv med innspill til denne da jeg jobbet i Utdanningsdirektoratet. Strategien ble utsatt i 2-3 år, og da den endelig kom inneholdt den omtrent ingen reelle forpliktelser. Ingen flere timer til fagene og ingen flere penger til å løfte fagene. I et intervju sa Sanner at om musikk skulle få flere timer måtte man ta timer fra eksempelvis norskfaget. Dette var han ikke villig til.  

Nå har vi ny læreplan i musikk og de andre fagene, men det er ikke nok for å løfte musikk sterkere frem i skolen slik regjeringen har lovet. Men, om vi jobber godt tverrfaglig har vi muligheter til å utnytte handlingsrommet og få mer musikk inn i undervisningen over alt der vi kan. 

Skal vi lære elevene å fokusere og anse noe som viktig, må de først bli grepet. Musikk griper, motiverer, endrer og gir mening. Brukt opp mot andre fag kan musikk åpne dører som elevene kanskje har vegret seg for å gå inn. Jeg har opplevd at å få utøve og oppleve musikk har gitt elever mestring og mening for alt annet de skal lære i skolen, selv uten at det ligger annen belønning bak. Musikk er grunnleggende for skolen og livet, eller som Platon sier:  

Music is a more potent instrument than any other for education. 



Kilder:  
  
  
  
  

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Avlyses eksamen, - det går nok greit!

Jeg har idag et tilsvar i VG på Sanna Sarromaas kronikk om eksamen (01.02.2021). Jo flere uker som går mot vår blir lærere og elever mer og mer utålmodige. Hva bestemmer kunnskapsminister Guri Mellby seg for: Blir det eksamen i år eller ikke? Mens Mellby er usikker og gruer seg for å ta en avgjørelse av frykt for å forskjellsbehandling av ulike elevkull, går debatten i ulike medier. Sist ute er Sanna Sarromaa i VG 1.2.20, med den fiffige undertittelen: Vil du bli en populær lærer? Din tid er nå. Som nordmann er det lett å bli provosert av Sarromaa, og det er nok mye av hensikten. Her levnes liten nåde. Snille lærere, unge lærere og late unger er fy. Eksamen er visstnok livsviktig for å sette disse på plass. Men hvor viktig er egentlig eksamen? I norsk skole er underveisvurdering og standpunktkarakterer den bærende vurderingsformen. Vurdering gjennom hele skoleløpet er viktig for at elevene skal lære. I revidert vurderingsforskrift skal faktisk «vurdering bidra til læringslyst». H

Er høyere utdanning en uforanderlig størrelse?

I VG mandag 28.02.2022 skriver Anders Folkestad og Torbjørn Ryssevik at eksamen er mer enn en kunnskapsprøve. De to, som underskriver som tidligere lektorer og tillitsvalgte, mener begrunnelsen for avlysning av årets eksamen er svak. Dessverre gir ikke forfatterne noen nærmere argumentasjon for gjennomføring av eksamen enn løse floskler om at eksamen er motiverende og at den er viktig som trening til høyere utdanning. Å argumentere for eksamen som trening er dårlig pedagogikk, men når de argumenterer for eksamen som motivasjonsfaktor blir det nærmest latterlig. Jeg tror de fleste som har tatt eksamen eller en fagprøve, og det gjelder de fleste av oss, gjerne finner motivasjon gjennom helt andre ting enn eksamen. Kanskje det meste annet enn eksamen … Kronikkens overskrift er egentlig misvisende med tanke på budskapet til forfatterne. En skulle tro at den handlet om hva eksamen er, og hvordan den er noe mer enn en kunnskapsprøve. I liten grad fremkommer dette. Egentlig skriver forfatter

Ja til læringsrom

Begrepet læringstrykk hentes fortsatt frem når noen skal fronte at de satser på læring, en pedagogisk praksis, et satsingsområde eller noe som «virker». Jeg tviler ikke på at hensikten er god når man hevder at man «satser» på læringstrykk, men jeg stusser fortsatt over hva det egentlig skal bety.         Are Turmo ved ILS (2011) kaller læringstrykk «ytre krav og forventninger som kommer fra læreren». Men, i denne forståelsen kan det ligge mange tvetydige meninger. Er disse ytre forventningene av det gode for den enkeltes utvikling, eller ligger det her en annen agenda på lur. For skoler å måtte si at de satser på læring burde være unødvendig. Faktisk er det litt bekymringsfullt hvis rektorer må uttrykke at læring er et satsingsområde på deres skole. Å trykke, presse på eller pushe noe er ikke i utgangspunktet så positivt når det kommer til barns læring. For et års tid siden skrev en lærer i VG om hennes forståelse av læringstrykk som et uhyre som var avfødt av mål og testsystemet som k