Gå til hovedinnhold

Musikk er det viktigste vi kan utsette barna for

Som musikkviter og tidligere musikklærer er det kanskje ingen overraskelse at jeg sier dette. Men, tenk litt på hvilken rolle musikk spiller i samfunnet. Vi har musikken med oss og i oss hele livet. Stemmen vår er det fineste instrument som kan formidle hvem vi er og hvor vi kommer fra. Dette instrumentet er avgjørende fra spedbarnets primalskrik til den gamles siste åndedrag. Musikk er følelser, magi og ferdigheter. Dens vesen kan vanskelig forklares, men umulig bortforklares.  

Musikk utvikler oss som mennesker. Det forsoner på alle nivåer i samfunnet. Det binder kulturer sammen og er derfor noe av det viktigste vi kan utsette barna for. Når vi spiller sammen er vi avhengig av at våre følelser vi uttrykker i samspillet forenes med de andres følelser. Derfor er ferdigheter i musikk grunnleggende. Grunnleggende for helse og velvære, for å kunne uttrykke oss og danne oss som mennesker.   

I skolen har derimot musikkens vesen aldri fått en stor plass. Dessverre. Selv om forskning viser at elever som er aktive i musikk gjør det bedre i andre akademiske disipliner, spesielt matematikk, naturfag og engelsk (Guhn, M., Emerson, S. D., & Gouzouasis, P. 2020). Og viktigere - du mobber ikke så lett en du spiller i band sammen med. Musikk er viktig for å skape godt klassemiljø og sosiale ferdigheter. Forskning viser videre at elever som utøver et instrument har noen fordeler som gir positive ferdigheter som:  

  • større konsentrasjonsevne   
  • større grad av sosiale ferdigheter 
  • emosjonelle ferdigheter 
  • bedrer hukommelsen  
  • trening i å prøve og feile for å lykkes  
  • tar tilbakemeldinger og bruke dem positivt  

Likevel går elever ut av grunnskolen uten noen reell kompetanse i musikk. Svært mange av de som ikke utøver musikk på fritiden går ut av 10 år med undervisning i musikk uten noen grunnleggende ferdigheter på et instrument. Musikk – det universelle språket både gjennom noter eller lyd som nær sagt alle mennesker har et unikt forhold til.  

Dette er tragisk!   

I august 2019 la daværende kunnskapsminister Sanner frem en strategi for de praktiske og estetiske fagene i skolen. Jeg jobbet selv med innspill til denne da jeg jobbet i Utdanningsdirektoratet. Strategien ble utsatt i 2-3 år, og da den endelig kom inneholdt den omtrent ingen reelle forpliktelser. Ingen flere timer til fagene og ingen flere penger til å løfte fagene. I et intervju sa Sanner at om musikk skulle få flere timer måtte man ta timer fra eksempelvis norskfaget. Dette var han ikke villig til.  

Nå har vi ny læreplan i musikk og de andre fagene, men det er ikke nok for å løfte musikk sterkere frem i skolen slik regjeringen har lovet. Men, om vi jobber godt tverrfaglig har vi muligheter til å utnytte handlingsrommet og få mer musikk inn i undervisningen over alt der vi kan. 

Skal vi lære elevene å fokusere og anse noe som viktig, må de først bli grepet. Musikk griper, motiverer, endrer og gir mening. Brukt opp mot andre fag kan musikk åpne dører som elevene kanskje har vegret seg for å gå inn. Jeg har opplevd at å få utøve og oppleve musikk har gitt elever mestring og mening for alt annet de skal lære i skolen, selv uten at det ligger annen belønning bak. Musikk er grunnleggende for skolen og livet, eller som Platon sier:  

Music is a more potent instrument than any other for education. 



Kilder:  
  
  
  
  

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Bevisstløse lekser?

Øving og trening er viktig uansett hva vi driver med her i verden. Og det skal mye øving til for å bli god. Alle som trener eller spiller et instrument aksepterer dette premisset, og derfor samles barn og unge til treninger og øvinger flere ganger i uken. Ber du derimot barnet gå ut å øve alene er ikke entusiasmen like stor. Det gir motivasjon å gjøre noe vi liker sammen. Og det vi ikke liker å gjøre er i hvert fall bedre å gjøre sammen med noen. Konstruksjonen av pålagt arbeid man skal gjøre hjemme feiler kanskje på hoppkanten. Lekser mangler den sosiale profilen barn og unge er vant til læring har. I en sosial kontekst kan egen konsentrasjon og fordypning nemlig velges for kortere eller lengre tid før man kan oppsøke fellesskapet igjen. Hjemmelekser åpner ikke for dette – ikke for alle. Det er for de fleste en ensom øvelse som ofte ikke er tilpasset den enkelte, og hvor hjelp fra foreldre er særdeles ulikt fra hjem til hjem. Det er grunnen til at lekser bygger sosial skjevhet fremf...
1 kommentar
Les mer

Det nytter ikke å male karmen på et knust vindu

I skoledebatten går ting gjerne i loop. På et eller annet tidspunkt kommer gamle diskusjoner opp igjen og opp igjen. Hvor mange ganger skal vi for eksempel diskutere russetid, eksamen, karakterer og lekser? Jeg har skrevet om lekser flere ganger og hevder det samme nå: Lekser fungerer dårlig! NTNU slår fast i ny forskning at lekser er demotiverende for 84% av elevene. Dette viser seg blant annet ved økt stress og psykisk uhelse, sosial skjevhet og demotivasjon. Selv om flere og flere skoler sikter mot å bli leksefrie, ser det likevel ikke ut for at forskning og elevstemmer klarer å bryte igjennom ekkokammeret av leksetilhengere. Kommentarfeltet, som sikkert også kommer til dette innlegget, fylles raskt opp med argumenter om late elever, toppinggenerasjon og en skole i forfall. Samtidig er det kanskje grunn til å spørre: Hvis lekser virkelig hadde fungert etter hensikten burde vi kanskje se større grad av prestasjoner og motivasjon blant elevene? Selv om forskning peker mot en leksef...
Legg inn en kommentar
Les mer

Digital pandemi

«Nød lærer naken kvinne å spinne sies det». Det gamle visdomsordet er i disse dager ganske treffende. Krise gjør en kreativ! For kort tid siden skrev jeg et blogginnlegg om viktigheten av kreativitet. Professor Michael Fullan, en av opphavsmennene bak forståelsen av begrepet dybdelæring i skolen, fremhever kreativitet som en sentral del av innholdet i dybdelæringsbegrepet. Dybdelæring er som mange vet et nøkkelord i forbindelse med innføring av nye læreplaner. Utdanningsdirektoratet definerer at dybdelæring innebærer at vi reflekterer over egen læring og bruker det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre. Og plutselig er en slik ukjent situasjon over oss. Over natten blir hele samfunnet omtrent stengt ned. Krisetiden vi er inne i blir et surrealistisk prosjekt midt i vår virkelighet, med en åpenbar problemstilling som må løses. Måten vi skal løse den på er å jobbe både alene og sammen med andre, tenke både i og utenfor boksen, prøve ...
Legg inn en kommentar
Les mer