Et tverrfaglig paradoks

I overordnet del og nye læreplaner for fag gir skolene føringer om tre tverrfaglige temaer som elevene skal lære på tvers av fag. Mange skoler jobber i disse dager med disse temaene i skolen, eller planlegger for dette til høsten. Det er høstet mange lovord for grepet som er gjort med å løfte tre store samfunnsutfordringer som disse tre temaene representerer frem i læreplanverket. Demokratisk medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring er temaer som vi mener er sentrale både i dag og i fremtiden. 

 

Da Kunnskapsdepartementet fikk utkast til nye læreplaner for fag hadde de fleste læreplangruppene skrevet seg inn i de tverrfaglige temaene. Kanskje fordi det den enkelte faggruppe ikke ønsket å stå utenfor temaene i faglig relevans - i en bevisst/ubevisst frykt for å få minske statusen til faget. Da departementet fikk utkastene fra læreplangruppene gjorde de endringer på dette. Tilbakemeldingen fra KD var at det ikke var meningen at temaene skulle inn i “alle” fag. Dette førte til protester fra fagpersoner og læreplangrupper, og det ble blant annet laget et opprop på sosiale medier for å få departementet til endre standpunkt. Med fare for å provosere så vil jeg likevel si at jeg var helt enig i grepet departementet gjorde!  

 

Hvorfor?  

 

For det første så var det aldri meningen at de tre tverrfaglige temaene skulle inn i alle fag. Snarere tvert imot står det i Meld. St. 28 at: Temaene skal omtales i generell del og være en del av læreplanene for fag der det er relevant. 

 

Relevans er et viktig stikkord her. Faktisk så viktig at vi bør fokusere sterkere på det. En del av hensikten med å tverrfaglig arbeid er at elevene skal jobbe med Real World Problems. Altså problemstillinger som elevene kan relatere til sin hverdag og som de ser relevansen av.  

 

For det andre, og kanskje det viktigste, så kan fokuset på det tre bestemte tverrfaglige temaene føre til at skolene ikke jobber tverrfaglig utenom arbeidet med disse temaene. Hvis det blir resultatet så realiserer vi ikke målet om dybdelæring, siden en tverrfaglig tilnærming til læring er en forutsetning for dybdelæring.  

Et mulig paradoks er at de tre definerte temaene fører til mindre tverrfaglig opplæring ved at det reduseres til arbeidet med de tre bestemte temaene.

Målet må være at tverrfaglig tilnærming blir et bærende prinsipp for læring generelt. Å jobbe tverrfaglig kan ikke bare ha en hensikt på tre temaområder, men som en måte å tenke, forstå og jobbe på. Både for elever og lærere. Det står videre i Meld. St. 28 at: Nøkkelen til å utvikle kvaliteten på opplæringen er det profesjonelle lagarbeidet på skolene. Det vil blant annet si samarbeid på tvers av fag om grunnleggende ferdigheter, tverrfaglige temaer, læringsstrategier og sosial kompetanse. 

 

Her mener jeg nye utfordringer for lærerrollen ligger – nettopp å tenke tverrfaglighet som et prinsipp for all læring. Det krever læreplananalyse og tid til å se relevansen i alt vi kobler sammen på tvers av fag. Hvis ikke lærerteamet gjør det gjennomgående er det vanskelig å se for seg at elevene skal se nytten av tverrfaglig arbeid og relevansen i alt de jobber med i skolen.