Gå til hovedinnhold

Drømmelæreren



Hallo verden!


I dag starter jeg en blogg om Drømmelæreren.

Målet mitt med denne bloggen er å skrive om den viktigste jobben i samfunnet - lærerjobben. Jeg ønsker å bidra til refleksjoner, faglige, praktiske og teoretiske perspektiver på hvordan vi kan utvikle oss, inspirere hverandre, og bidra til å fremstå som den læreren vi ønsker å være. Og ikke minst, til den læreren elevene føler de trenger.

Mitt utgangspunkt for denne bloggen er naturlig nok boken min "Dømmelæreren" - utgitt på Universitetsforlaget 2019. 




I denne boken har jeg prøvd å samle kunnskap, forskning og erfaringer om hvilke kvaliteter som kjennetegner de gode lærerne. Ved å snakke med elever, innhente kunnskap fra lærere og forskning i Norge og internasjonalt, har jeg fått mange levende beskrivelser av drømmelæreren. Svært mye som fremkommer er kanskje kjent fra før, som noe vi vet elevene liker. Likevel oppgir elevene i dagens skole at det er mange av disse selvsagte trekkene ved de gode lærerne de savner. Dette oppgis både som grunn til demotivasjon og frafall i skolen. 

En drømmelærer er ikke et ideal som er uoppnåelig, og som forutsetter overmenneskelige ferdigheter. Det er bare en lærer som lykkes med å få elevene til å føle seg sett og anerkjent som de enkeltmenneskene de er. Derfor er det på tide å slutte å la seg provosere av denne betegnelsen, og heller være åpen for å søke og prøve ut strategier og ferdigheter som hjelper læreren i å lykkes med å oppnå dette.

Karakteristikkene elevene fremhever med drømmelæreren er ikke veldig ulike selv om de beskrives av eleven på 1. trinnet, eller eleven i Vg3. Faktisk nevner studenter på universitetsnivå lignende idealer når de skal beskrive drømmeforeleseren. 

Men, på samme måte som elevene må øve for å bli bedre, må vi som lærere øve på å bli bedre i lærergjerningen. Vi må øve på å bli bedre på de sidene ved læreryrket vi vet motiverer elevene til læring. Og, vi må kanskje tenke: Hvilke hindre er i veien for at jeg får være den drømmelæreren jeg ønsker å være?


Hvordan er drømmelæreren? Det håper jeg vi kan starte en interessant debatt om.







Forlagets omtale av boken og bestilling kan gjøres her

Kommentarer

  1. Noen kamerater i 5.klasse sitter og prater. "Jeg tror Frøken likte meg best", sier den ene.
    "Nei, det var meg", sier en annen.
    I mitt stille sinn tenker jeg:"det var jo meg hun likte best".
    Dette er et 60 år gammelt minne. "Frøken" var den nyutdanna " lærerinna" som hadde funnet nøkkelen til å skape lærelyst og motivasjon. For flere av oss ble hun forbilde for oss som ble lærere. Hun så den enkelte.
    Spenstig nå å skrive bok og blogg om hva som er den gode lærer/ drømmehuset i vår tid!

    SvarSlett
  2. Veldig bra. Akkurat de evnene der er interessante. Var det bare personlighet, innstilling eller var det nøkler som alle lærere kan finne?

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Bevisstløse lekser?

Øving og trening er viktig uansett hva vi driver med her i verden. Og det skal mye øving til for å bli god. Alle som trener eller spiller et instrument aksepterer dette premisset, og derfor samles barn og unge til treninger og øvinger flere ganger i uken. Ber du derimot barnet gå ut å øve alene er ikke entusiasmen like stor. Det gir motivasjon å gjøre noe vi liker sammen. Og det vi ikke liker å gjøre er i hvert fall bedre å gjøre sammen med noen. Konstruksjonen av pålagt arbeid man skal gjøre hjemme feiler kanskje på hoppkanten. Lekser mangler den sosiale profilen barn og unge er vant til læring har. I en sosial kontekst kan egen konsentrasjon og fordypning nemlig velges for kortere eller lengre tid før man kan oppsøke fellesskapet igjen. Hjemmelekser åpner ikke for dette – ikke for alle. Det er for de fleste en ensom øvelse som ofte ikke er tilpasset den enkelte, og hvor hjelp fra foreldre er særdeles ulikt fra hjem til hjem. Det er grunnen til at lekser bygger sosial skjevhet fremf...

Det nytter ikke å male karmen på et knust vindu

I skoledebatten går ting gjerne i loop. På et eller annet tidspunkt kommer gamle diskusjoner opp igjen og opp igjen. Hvor mange ganger skal vi for eksempel diskutere russetid, eksamen, karakterer og lekser? Jeg har skrevet om lekser flere ganger og hevder det samme nå: Lekser fungerer dårlig! NTNU slår fast i ny forskning at lekser er demotiverende for 84% av elevene. Dette viser seg blant annet ved økt stress og psykisk uhelse, sosial skjevhet og demotivasjon. Selv om flere og flere skoler sikter mot å bli leksefrie, ser det likevel ikke ut for at forskning og elevstemmer klarer å bryte igjennom ekkokammeret av leksetilhengere. Kommentarfeltet, som sikkert også kommer til dette innlegget, fylles raskt opp med argumenter om late elever, toppinggenerasjon og en skole i forfall. Samtidig er det kanskje grunn til å spørre: Hvis lekser virkelig hadde fungert etter hensikten burde vi kanskje se større grad av prestasjoner og motivasjon blant elevene? Selv om forskning peker mot en leksef...

Digital pandemi

«Nød lærer naken kvinne å spinne sies det». Det gamle visdomsordet er i disse dager ganske treffende. Krise gjør en kreativ! For kort tid siden skrev jeg et blogginnlegg om viktigheten av kreativitet. Professor Michael Fullan, en av opphavsmennene bak forståelsen av begrepet dybdelæring i skolen, fremhever kreativitet som en sentral del av innholdet i dybdelæringsbegrepet. Dybdelæring er som mange vet et nøkkelord i forbindelse med innføring av nye læreplaner. Utdanningsdirektoratet definerer at dybdelæring innebærer at vi reflekterer over egen læring og bruker det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre. Og plutselig er en slik ukjent situasjon over oss. Over natten blir hele samfunnet omtrent stengt ned. Krisetiden vi er inne i blir et surrealistisk prosjekt midt i vår virkelighet, med en åpenbar problemstilling som må løses. Måten vi skal løse den på er å jobbe både alene og sammen med andre, tenke både i og utenfor boksen, prøve ...