Gå til hovedinnhold

Drømmelæreren



Hallo verden!


I dag starter jeg en blogg om Drømmelæreren.

Målet mitt med denne bloggen er å skrive om den viktigste jobben i samfunnet - lærerjobben. Jeg ønsker å bidra til refleksjoner, faglige, praktiske og teoretiske perspektiver på hvordan vi kan utvikle oss, inspirere hverandre, og bidra til å fremstå som den læreren vi ønsker å være. Og ikke minst, til den læreren elevene føler de trenger.

Mitt utgangspunkt for denne bloggen er naturlig nok boken min "Dømmelæreren" - utgitt på Universitetsforlaget 2019. 




I denne boken har jeg prøvd å samle kunnskap, forskning og erfaringer om hvilke kvaliteter som kjennetegner de gode lærerne. Ved å snakke med elever, innhente kunnskap fra lærere og forskning i Norge og internasjonalt, har jeg fått mange levende beskrivelser av drømmelæreren. Svært mye som fremkommer er kanskje kjent fra før, som noe vi vet elevene liker. Likevel oppgir elevene i dagens skole at det er mange av disse selvsagte trekkene ved de gode lærerne de savner. Dette oppgis både som grunn til demotivasjon og frafall i skolen. 

En drømmelærer er ikke et ideal som er uoppnåelig, og som forutsetter overmenneskelige ferdigheter. Det er bare en lærer som lykkes med å få elevene til å føle seg sett og anerkjent som de enkeltmenneskene de er. Derfor er det på tide å slutte å la seg provosere av denne betegnelsen, og heller være åpen for å søke og prøve ut strategier og ferdigheter som hjelper læreren i å lykkes med å oppnå dette.

Karakteristikkene elevene fremhever med drømmelæreren er ikke veldig ulike selv om de beskrives av eleven på 1. trinnet, eller eleven i Vg3. Faktisk nevner studenter på universitetsnivå lignende idealer når de skal beskrive drømmeforeleseren. 

Men, på samme måte som elevene må øve for å bli bedre, må vi som lærere øve på å bli bedre i lærergjerningen. Vi må øve på å bli bedre på de sidene ved læreryrket vi vet motiverer elevene til læring. Og, vi må kanskje tenke: Hvilke hindre er i veien for at jeg får være den drømmelæreren jeg ønsker å være?


Hvordan er drømmelæreren? Det håper jeg vi kan starte en interessant debatt om.







Forlagets omtale av boken og bestilling kan gjøres her

Kommentarer

  1. Noen kamerater i 5.klasse sitter og prater. "Jeg tror Frøken likte meg best", sier den ene.
    "Nei, det var meg", sier en annen.
    I mitt stille sinn tenker jeg:"det var jo meg hun likte best".
    Dette er et 60 år gammelt minne. "Frøken" var den nyutdanna " lærerinna" som hadde funnet nøkkelen til å skape lærelyst og motivasjon. For flere av oss ble hun forbilde for oss som ble lærere. Hun så den enkelte.
    Spenstig nå å skrive bok og blogg om hva som er den gode lærer/ drømmehuset i vår tid!

    SvarSlett
  2. Veldig bra. Akkurat de evnene der er interessante. Var det bare personlighet, innstilling eller var det nøkler som alle lærere kan finne?

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Avlyses eksamen, - det går nok greit!

Jeg har idag et tilsvar i VG på Sanna Sarromaas kronikk om eksamen (01.02.2021). Jo flere uker som går mot vår blir lærere og elever mer og mer utålmodige. Hva bestemmer kunnskapsminister Guri Mellby seg for: Blir det eksamen i år eller ikke? Mens Mellby er usikker og gruer seg for å ta en avgjørelse av frykt for å forskjellsbehandling av ulike elevkull, går debatten i ulike medier. Sist ute er Sanna Sarromaa i VG 1.2.20, med den fiffige undertittelen: Vil du bli en populær lærer? Din tid er nå. Som nordmann er det lett å bli provosert av Sarromaa, og det er nok mye av hensikten. Her levnes liten nåde. Snille lærere, unge lærere og late unger er fy. Eksamen er visstnok livsviktig for å sette disse på plass. Men hvor viktig er egentlig eksamen? I norsk skole er underveisvurdering og standpunktkarakterer den bærende vurderingsformen. Vurdering gjennom hele skoleløpet er viktig for at elevene skal lære. I revidert vurderingsforskrift skal faktisk «vurdering bidra til læringslyst». H

Er høyere utdanning en uforanderlig størrelse?

I VG mandag 28.02.2022 skriver Anders Folkestad og Torbjørn Ryssevik at eksamen er mer enn en kunnskapsprøve. De to, som underskriver som tidligere lektorer og tillitsvalgte, mener begrunnelsen for avlysning av årets eksamen er svak. Dessverre gir ikke forfatterne noen nærmere argumentasjon for gjennomføring av eksamen enn løse floskler om at eksamen er motiverende og at den er viktig som trening til høyere utdanning. Å argumentere for eksamen som trening er dårlig pedagogikk, men når de argumenterer for eksamen som motivasjonsfaktor blir det nærmest latterlig. Jeg tror de fleste som har tatt eksamen eller en fagprøve, og det gjelder de fleste av oss, gjerne finner motivasjon gjennom helt andre ting enn eksamen. Kanskje det meste annet enn eksamen … Kronikkens overskrift er egentlig misvisende med tanke på budskapet til forfatterne. En skulle tro at den handlet om hva eksamen er, og hvordan den er noe mer enn en kunnskapsprøve. I liten grad fremkommer dette. Egentlig skriver forfatter

Ja til læringsrom

Begrepet læringstrykk hentes fortsatt frem når noen skal fronte at de satser på læring, en pedagogisk praksis, et satsingsområde eller noe som «virker». Jeg tviler ikke på at hensikten er god når man hevder at man «satser» på læringstrykk, men jeg stusser fortsatt over hva det egentlig skal bety.         Are Turmo ved ILS (2011) kaller læringstrykk «ytre krav og forventninger som kommer fra læreren». Men, i denne forståelsen kan det ligge mange tvetydige meninger. Er disse ytre forventningene av det gode for den enkeltes utvikling, eller ligger det her en annen agenda på lur. For skoler å måtte si at de satser på læring burde være unødvendig. Faktisk er det litt bekymringsfullt hvis rektorer må uttrykke at læring er et satsingsområde på deres skole. Å trykke, presse på eller pushe noe er ikke i utgangspunktet så positivt når det kommer til barns læring. For et års tid siden skrev en lærer i VG om hennes forståelse av læringstrykk som et uhyre som var avfødt av mål og testsystemet som k