Drømmelæreren

Da jeg var liten var det gjerne tre mål med å gå til tannlegen. Det første og viktigste målet var selvsagt leken man fikk etter man var ferdig. Mål nummer to var å få sånn gul gugge med fluor mellom tennene som smakte godt. Sist, og sikkert viktigst for foreldrene våre, var å få tannlegebesøket stemplet med «0 hull». Mål én er fortsatt viktigst i følge mine barn. Hos tannlegen er målet om 0 hull viktig, og det gir mening for barn fordi det forstås konkret. Har man oppdaget hull på den ene eller andre tannen må den bores og tettes. Slik er det. Dette er noe vi har truet barn med siden tidenes morgen for å hindre dem fra å spise for mye godterier. Når derimot trusselen om hull brukes mot barn og unge om manglende læring blir det mer problematisk. Hva er et læringshull, hvordan ser det ut og hvordan tetter vi det? Kunnskapsminister Guri Melby uttalte i vg (https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/70XRw8/melby-oppgjoer-med-regjeringspartner-krf-feil-aa-ta-det-med-ro-paa-skolen-i-hoest ) ...

Arne O. Walbye skriver godt i innlegget Clemets konstruksjonsfeil på utdanningsnytt.no onsdag 09. September, om manglende rammevilkår for lærernes arbeidssituasjon. Innlegget har en politisk brodd mot en høyrestyrt skole og er myntet på Clemets innlegg om drømmelæreren i Aftenposten 30. August. Walbye setter nok ord på det som for mange er reelle frustrasjoner og en negativ utvikling i skolen. Likevel mener jeg Walbye bommer på den mest grunnleggende meningen bak begrepet «drømmelærer" han i kronikken retter sitt skyts mot (dette er jo en lissepasning til meg som driver akkurat denne bloggen:-).  Det er tydelig at Walbye forakter drømmelæreren som en "figur" fra tørkeloftet hvor han helst ser den blir liggende. Han skriver: Jeg er lærer, men jeg forbeholder meg retten til å være kvisa i rumpa like mye som en drøm for tenåringene jeg omgås! Jeg er lærer, ikke en kelner. Drømmelæreren som kvitrer mellom pultene og gjør skoledagen til en drøm for alle er en illu...